tag:blogger.com,1999:blog-79665454733474413552024-03-22T02:33:27.011+01:00Tine i farta#antimobbeentusiastenTine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.comBlogger54125tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-37479716346078185202023-10-18T22:45:00.002+02:002023-10-18T22:45:37.586+02:00Før vi kan snakke om profesjonalitet<p style="text-align: justify;">Det er én ting jeg lurer på og som går igjen i møtene jeg deltar i: Hvordan kan vi møte hverandre på noen annen måte enn som medmennesker med annen kompetanse enn oss selv? Ja, medmennesker som står foran <strong>en utfordring som du og jeg er betalt for å løse</strong>. Ordentlighet må da være minstekravet til hvordan vi møter opp, ikke sant? Men slik er det jo ikke. Klar, vi må snakke om det!</p>
<p style="text-align: justify;">Jeg har vært stille lenge. Veldig lenge. Det kommer ikke av at jeg har ligget på latsiden. Det som skjedde har jeg fortalt om i podkastepisoden, som du kan høre ved å klikke på figuren:</p><p style="text-align: justify;"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://podcasters.spotify.com/pod/show/tine-hoff/episodes/42-2---Fr-vi-kan-snakke-om-profesjonalitet-e2aksn4" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcDqK12-NLdL4TeHX9tLPCeQ9dm2gzK4izOQPIwg-TeK-IL1yD8kfwm_HXEiSJaKVh6Zp40CGxekK0BdhdLBpCexddwbepJ-WZPlR1EiC5olbXEv-6JhxQZGA6-3dPS1CsWLScrSkdKSwDJAYRW45sgfssGKvOUbuKJVIlBg8DoxBq_xSzdVGCZ4-eucpo/w320-h320/42-2%20-%20Bilde%20-%20F%C3%B8r%20vi%20kan%20snakke%20om%20profesjonalitet.png" width="320" /></a></div><p>Okey, tilbake til dagens tema - hvordan vi møter hverandre, for er det noe disse mange årene med</p>
<ul>
<li>fokus på mobbing i egne klasserom,</li>
<li>elever med senskader fra mobbing,</li>
<li>proaktivt arbeid politisk og byråkratisk,</li>
<li>som rådgiver i mobbesaker og</li>
<li style="text-align: justify;">kompetanseutvikling ved utfordrende klasse-/skolemiljø,</li>
</ul>
<p style="text-align: justify;">...har fått meg til å innse, er det at <strong>vi har noen holdninger å ta tak i</strong>. La meg bruke meg selv som eksempel: Hvordan kan jeg møte foreldre som noe lavere enn meg selv, som mindre smarte eller verdt enn meg? Er det ikke slik at vi bare har ulik kompetanse, og at foreldre søker meg fordi jeg <strong>har en kompetanse foreldrene trenger</strong>? Når det er sagt, er det klart vi har noe felles – foreldre og jeg, for jeg er også forelder. Vi har begge erfaring med det å ha barn og det å være foreldre. Ja, og alt det innebærer, både med spedbarn, bleieskift, språk, bursdager, trass, barnehage og skolegang, men løsningene våre er forskjellige. Gir det mening?</p>
<p style="text-align: justify;">Der vi skiller lag, er at mens våre løsninger for egne barn godt kan oppleves å være de beste, vil det alltid være for mitt barn i min familiesituasjon. Og der vi også skiller lag, er at foreldreerfaringene mine, verdiene mine og løsningene mine i min familie, de <strong>ligger igjen hjemme når jeg låser døren og går på jobb</strong>. Det er jo ikke den kompetansen foreldre kommer til meg for å få, men den om skolemiljøarbeid og 9A-saker, og løsninger på deres utfordringer.</p>
<p>Hvordan er dette eksemplet relevant for deg, tenker du kanskje? Det er superaktuelt, for din kompetanse i møter er den viktigste å holde fast ved:</p>
<ul>
<li><strong>For foreldre</strong> er det nettopp foreldrerollen, effekter skolens tiltak har på barnet og forslag til løsninger, som er det viktigste.</li>
<li><strong>For lærere</strong> er det lærerrollen og å oversette foreldrenes informasjon til konkrete klasse- og enkeltelevtiltak.</li>
<li><strong>For rektor</strong> er det rektorrollen, samt det å makte kombinere de mange deltakernes informasjon, bistå lærere i oversettelsen til konkrete tiltak og sørge for fremdrift.</li>
</ul>
<p><span style="text-align: justify;">Ingen av disse rollene utfordres egentlig når hver holder seg til rollen de har i disse møtene. Et samarbeide skjer først </span><strong style="text-align: justify;">når deltakerne opplever et fellesskap og barns bedring</strong><span style="text-align: justify;">. Til forskjell fra foreldrene, betales jo alle andre deltakere i møtene nettopp for sin kompetanse. Å blande inn egne vurderinger av hvordan foreldre skal oppdra sine barn, hvilke verdier foreldre har, hvor feilen ligger når barn opplever mobbing, er skivebom.</span></p>
<p> </p>
<p style="text-align: center;"><span style="color: #0c71c3;"><strong>Tenk heller undervisningsteknikker,</strong></span></p>
<p style="text-align: center;"><span style="color: #0c71c3;"><strong>for løsningen ligger i lærernes håndverk.</strong></span></p>
<p style="text-align: center;"><span style="color: #0c71c3;"><strong>(Helt sant!)</strong></span></p>
<p style="text-align: center;"></p>
<p style="text-align: justify;">Når det er sagt, er det et annet forhold som også er relevant å snakke om i møte med foreldre. Det er lite populært, men kanskje du jobber i skolen og er en av de som trenger å høre det idag:</p>
<p style="text-align: justify;"><strong>Det hadde ikke vært noen 9A-sak</strong> om vi hadde maktet å skape de knallgode miljøene barna blomstrer i. Det kan være mange årsaker til at mobbing skjer, for all del, og det er et hav av ulike former for mobbing. Likevel – og kanskje på tross av dette, blir det ekstra viktig å stikke fingeren i jorden og spørre seg selv: At noen elever opplever mobbing, betyr at jeg (altså du som leser) er <strong>en av dem som ikke har fanget det opp</strong> før et barn har opplevd det gjentatte ganger og over tid. Det er altså noe langt mer alvorlig enn at en ikke har fått med seg en episode eller to, men gjentatte ganger og over tid. Altfor ofte hoppes det over denne refleksjonen. Kanskje fordi den er vond å innrømme. For vond å svelge. Den tilsier at jeget har gjort noe galt. Ja, for det er galt. Det bryter med loven!</p>
<p style="text-align: justify;">Klart, vi skal møte foreldre med den respekten de fortjener når de møter skolen i 9A-saker, mobbesaker og ved utrygge skolemiljø. Det skulle bare mangle at vi er ordentlige. Og så skal vi <strong>møte foreldre med den kompetansen vi får betalt for å yte</strong> – oversette foreldrenes informasjon og effekten tiltak har på barna, og så finne gode løsninger, både i klassemiljøet og for enkelteleven.</p>
<p style="text-align: justify;">Like klart, er det at foreldre har følelser. De kommer jo til oss i sin fortvilelse. Du og jeg, vi er rause og romslige nok til å kunne stå i det.</p>
<p style="text-align: justify;"> </p>
<p style="text-align: justify;"><strong>Det er ikke nedverdigende å justere seg</strong>, å endre strategier og yrkesutøvelse. Tvert imot, det er det som kalles profesjonalitet 😊</p>
<p></p><p style="text-align: justify;"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz0sBTi_B2914Ipr9chQLAy8ahgS3mTLuZ31By-82Z5mEPMdkQpBHts0t1BtMfpX8IX2mvu4JVgjQU2m31g-qxHUZ0gcthl-2Ai0znQV6CKKgzDSN53FUePcJrMPHAyk1OHJAdUm-7R1dNq3ryBawuJGXeViqJfXTPsALdidErStLsfUjf-Ux4WcensSaO/s331/Tine%203.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="331" data-original-width="281" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz0sBTi_B2914Ipr9chQLAy8ahgS3mTLuZ31By-82Z5mEPMdkQpBHts0t1BtMfpX8IX2mvu4JVgjQU2m31g-qxHUZ0gcthl-2Ai0znQV6CKKgzDSN53FUePcJrMPHAyk1OHJAdUm-7R1dNq3ryBawuJGXeViqJfXTPsALdidErStLsfUjf-Ux4WcensSaO/w170-h200/Tine%203.png" width="170" /></a></div><br /><p style="text-align: justify;"><br /></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-64190137765358213642023-01-11T07:15:00.003+01:002023-01-11T07:15:00.207+01:00Kan vi forebygge mot å grue seg?<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIzGP1lEqDqZuwORzZRlyv-o1WTvX3_15PUz_qtvWIhuHyafzHvAgDeCDqfENZIIk54iYTbGW0DD8Bb9LhG0D02Y1J_3MKLm2xIvIhyqZBL27fKALYILrJd7J-Ta8p8Myc4oMP2chLLx1_aXGFc1kdubwucPrEtz_w71eH4PJ8593AW4SN30jMfzN5hg/s1080/%C3%85%20grue%20seg%20for%20skolen%20pga%20mobbing.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIzGP1lEqDqZuwORzZRlyv-o1WTvX3_15PUz_qtvWIhuHyafzHvAgDeCDqfENZIIk54iYTbGW0DD8Bb9LhG0D02Y1J_3MKLm2xIvIhyqZBL27fKALYILrJd7J-Ta8p8Myc4oMP2chLLx1_aXGFc1kdubwucPrEtz_w71eH4PJ8593AW4SN30jMfzN5hg/w400-h400/%C3%85%20grue%20seg%20for%20skolen%20pga%20mobbing.png" width="400" /></a></div><br /><p></p><p><br /></p><p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="line-height: 107%;"><span style="font-family: Oswald; font-size: medium;">Selv om ikke mer skal inn i skolen, er det klart at viljen til å vurdere - og revurdere, egen praksis og vaner til beste for egen og elevenes positive effekt, må være der. Det er relevant også for dagens tema, nemlig elever som gruer seg til skolehverdagen. Det kan være etter ferier, hver uke eller hver dag. I dag tar jeg utgangspunkt i det første - ved ferier, som vi snakker altfor lite om. Er ikke det å starte opp igjen like viktig som å sende elever
ut i ferie på en positiv "bølge"? Vel, vi er halvveis i skoleåret, flere fridager og ferier er i vente og følgende tre enkle triks kan kanskje være noe å ha i bakhodet? </span><span style="font-family: Times New Roman, serif; font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><h3 style="text-align: justify;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald; font-size: medium; font-weight: normal;">Hvordan forebygge mot å grue seg for skolehverdagen?</span></h3>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Altfor ofte møter jeg elever som bruker mye av feriedagene på å grue seg til å gå tilbake på skolen. De elevene jeg møter mest for tiden, står i pågående 9A-saker eller har fått så store
helsekonsekvenser av sine erfaringer at de er helt eller delvis hjemmeværende. Likevel merker jeg hvor lite som skal til for å skape positiv effekt og dermed påvirke graden av angst/ bekymring som får prege deres fridager. De elevene jeg nevner her, kjenner vi godt til og har god oversikt over, så... </span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiepki4oTesZNEzGCfUO9N9MZwNGh3HutcTN8X_BIX5RbrEsSTVx5F_0n7mW6hb-jrTa3jNVKGFRFOHeWU48DTmd-CgnDPeO4knvAI8W682k2GtNpOmM6rOPSpchwmOZdYlo_-zJKzalyg8_2kqjGMArR-xokCl93PQ57SxwnWnMT8xh7fwa6Y9ZYN4jg/s1080/Post%20-%20Forebygging.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiepki4oTesZNEzGCfUO9N9MZwNGh3HutcTN8X_BIX5RbrEsSTVx5F_0n7mW6hb-jrTa3jNVKGFRFOHeWU48DTmd-CgnDPeO4knvAI8W682k2GtNpOmM6rOPSpchwmOZdYlo_-zJKzalyg8_2kqjGMArR-xokCl93PQ57SxwnWnMT8xh7fwa6Y9ZYN4jg/w400-h400/Post%20-%20Forebygging.png" width="400" /></a></div><br /><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Har du tenkt på dette? Gjør du noe i slike tilfeller? Hvis ja, hva? Jeg har i løpet av de siste åtte årene som antimobbeentusiasten ennå ikke møtt noen som har etablert forebyggende vaner i slike situasjoner. Underlig.</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Det forebyggende behovet gjelder jo ikke bare for elevene nevnt så langt, men også de vi ikke kjenner til.</span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></div><div><h3 style="text-align: left;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald; font-weight: normal;">Hvordan forebygge for elever en ikke VET gruer seg?</span></h3><p style="text-align: justify;">Dessverre, vet vi at uansett hvor mye vi opplever å
ha vunnet et semester sosialt i en klasse, i den forstand at gruppen fungerer godt sammen, de er reale mot hverandre og - ikke minst, har utviklet en lojalitet seg imellom, vil det likevel alltid være noen som
ikke opplever det slik. Det kan være elever som opplever erting/ krenkelser, mobbing eller utestengelse, for eksempel, men også elever som er ekstremsjenerte, har sosial angst, opplever skolen som utrygg av andre årsaker osv., som ennå ikke har sagt ifra til noen voksen. Hvordan kan en få plukket opp denne/disse eleven(e)?</p><p style="text-align: justify;">Hva med en e-post eller e-melding til hjemmet? Det <span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">trenger ikke være omfattende eller mange spørsmål, men mer en enkel henvendelse med, f.eks. følgende ordlyd: </span></p><p style="text-align: left;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje9FUWhkNUgInhg-KZOgNjkZKwbhRhNUnq90825Z9-re1mtjUvFuEyNBsJPPpEjgGyJ_0MteSUNG9UMB5c4m2Yo_I6erZvsbYWdusxu64W7ZOTHP2mrAnRvGg68XSa4c8aTPhSjsoMPnXzEUapBUt3q_342WV--zKRvXdgIvSBe7KjxVNUrwB9lOHLHw/s1080/Post%20-%20Forebygging%20melding%20hjem.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje9FUWhkNUgInhg-KZOgNjkZKwbhRhNUnq90825Z9-re1mtjUvFuEyNBsJPPpEjgGyJ_0MteSUNG9UMB5c4m2Yo_I6erZvsbYWdusxu64W7ZOTHP2mrAnRvGg68XSa4c8aTPhSjsoMPnXzEUapBUt3q_342WV--zKRvXdgIvSBe7KjxVNUrwB9lOHLHw/s320/Post%20-%20Forebygging%20melding%20hjem.png" width="320" /></a></div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;">Kan det gjøres så enkelt? Ja, jeg tror en kan det. Et minutt eller to vil det ta å forfatte noe slikt. Snakk om
forebygging! Ja, kanskje mer enn det, nemlig brobygging mellom skole og hjem. Den profesjonelle part - du, tar kontakt med den private part - foreldre (og sjefen over alle sjefer for sine barn), og åpner døren for informasjonsflyt. Du vet, litt som helsesektoren gjør når det er vaktskifte. Er ikke det rimelig relevant for lærere også, ikke minst, for å fange opp den/ de elevene som en ikke vet gruer seg til skolehverdagen igjen?</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;">Men en har jo alltids konferansetimen/ utviklingssamtalen til å spørre om slikt, tenker du kanskje? Klart, det, men de skjer vel ikke rett etter ferier? Kan en si "ja takk, begge deler"?</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;">Okey, over til helheten.</span></div></span><p></p><h3 style="text-align: left;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald; font-size: medium; font-weight: normal;">Forebygging trengs også indirekte</span></h3><p style="text-align: justify;">Ingenting i skolen er så enkelt som kun én elev og én lærer. Heldigvis og dessverre. Når de to foregående områdene er nevnt, må vi ta med forebyggende arbeid for hele
gjengen også - altså klassen og klassemiljøet. </p><p style="text-align: justify;">Kan en regne med at miljøer
holder seg intakte når deltakerne ikke er sammen, er fra
hverandre over tid og sånn “ute av syne, ute av sinn”-greie, som f.eks. ved ferier? Hvordan kan vi vite hvilke deler
av klassemiljøet som fortsatt virker og ikke virker? Hvordan fange opp enkeltelevene og plukke opp tråden igjen i miljøet i klassen?</p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Klart, en kan gå rett på faglig og "same procedure" undervisningsmessig, samtidig som en ikke slipper taket i det sosiale. Klart, det også er forskjell på korte og lengre ferier. Det jeg skulle ønske, er at en setter seg ned og vurderer hva som faktisk fungerte før (særlig lange) ferier og så bygger videre på det. For egen del har det handlet om å velge
undervisningsformer som fremmer de sosiale relasjonene som ønskes knyttet bedre sammen, absolutt oftest ting å justere og noen ganger ting å fjerne. Jeg snakker om dette i podkastepisoden <a href="https://spotifyanchor-web.app.link/e/VXliGjznswb" target="_blank">her </a>og har også laget en liten <a href="https://hoffutvikling.hubspotpagebuilder.com/snarveier-til-justering-av-klassemilj%C3%B8" target="_blank">idéguide</a> du kan laste ned</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">.</span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;"><br /></span></p><h3 style="text-align: justify;"><span style="font-weight: normal; text-align: left;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald; font-size: medium;">Og så, det gøye :-)</span></span></h3><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Kan du tenke
deg hvor positivt det hadde blitt oppfattet av foreldrene å bli spurt om
hvordan deres barn har det på skolen av kontaktlærer? To minutters skriblerier, trykke på send og så vente på
svar (som ruster deg bedre til å gå igang med eleven(e) og reetablere klassemiljøet igjen)? </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Jeg er helt sikker: Foreldrepoengene kommer til å strømme på! Jada, det er bare en
tilleggsbonus, altså. Poenget er selvfølgelig å få tak i hvordan
situasjonen er for klassen som helhet, men også i sine kjente og ukjente deler - enkeltmennesker!</span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;"><br /></span></p><h3 style="text-align: justify;"><span style="font-weight: normal; text-align: left;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald; font-size: medium;">Til slutt...</span></span></h3><p style="text-align: justify;">I dagens samfunn, er det liten tvil om at det er
langt enklere å stenge døren for å yte mer, fordi en allerede kan oppleve å yte
maks. Det gjelder skolefolk akkurat like
mye som det gjelder foreldre. Begge har eller kan ha rett, men løsningen finner vi ikke vet å holde
hardt på sine grenser. </p><p style="text-align: justify;">Det har fått gå altfor mange år, hvor skolefolk skyver årsaken
til mobbing, vold, ufrivillig skolefravær osv. over på foreldre og foreldre som
skyver årsaken over på skolen. Vel, det er slik at skal en få til den aller
beste hverdagen for barna og de unge, så må begge parter - lærere, rektorer på
lik linje med foreldre og foresatte, kanskje vurdere et mer fruktbart valg:</p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Det må ytes vårt aller beste, om vi skal makte møte den unge generasjon med stadig flere og ulike behov, som oftere ikke finner sin plass i dagens skole, som
hvert år sier ifra om at de teller like mange som opplever mobbing, i tillegg til det
økende antallet elever som påføres psykisk uhelse. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Skal vi hjelpe dem, må vi våge
å justere våre vaner, ikke være redde for å justere oss og jobbe mer med det sosiale i grupper, samt oppøve
småtriks som gir positiv effekt for barna - kjappere, mer treffsikkert og i et langt bedre fellesskap skole-hjem! </span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Opp med haken! Den siste gode idé - eller løsning, er ennå ikke ferdigtenkt, heldigvis :-)</span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;"><br /></span></p><p style="text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtA5atvyX8de9bjMB16D7nMWRdVgdwAXT5CD5F_KQpZMSWsT3BUSioYOArlEQX-fzmb_WVZ1r0-TnazmO_LnNpP8orVEAaJ3BWEf1DEh1CMC-2QIkqE2Wv_QkJTRnFxt0BaKG0jCbQfYjP9GQmpSgAJtLs7nKgKLgKwHNO-fs5f9hUFMTPCtVbH-RtjA/s331/Tine%203.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="331" data-original-width="281" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtA5atvyX8de9bjMB16D7nMWRdVgdwAXT5CD5F_KQpZMSWsT3BUSioYOArlEQX-fzmb_WVZ1r0-TnazmO_LnNpP8orVEAaJ3BWEf1DEh1CMC-2QIkqE2Wv_QkJTRnFxt0BaKG0jCbQfYjP9GQmpSgAJtLs7nKgKLgKwHNO-fs5f9hUFMTPCtVbH-RtjA/w170-h200/Tine%203.png" width="170" /></a></div><br /><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;"><br /></span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: left;"><span style="color: #6fa8dc; font-family: Oswald;">Tema neste uke: </span></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;">Skammen må ut! #mobbesaker </span></p><br /><p></p></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-46957898125816955782022-05-26T23:07:00.000+02:002022-05-26T23:07:27.136+02:005 år med skolemiljøloven - Hvordan ligger vi an?<h1 style="text-align: center;"> Status i mobbesaker</h1><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuP_lc9RJHoGo7VGYn6A4kT2Tv_rdi5NLE9H1bTUpL4lgYf5S7fC7w7HYqzhd6o5u6fDRKO2NxXBiS5f_YXwgTPWsnMirEX5WQ9i1TD_vADEVzFMLOVIBgEWLvId2huRzMJmm_tAfO-vudG4Sqf5X9jxtSxl8Vzi0IMn0x9fHC0kxy2kXvG2IRuDi3rA/s1080/Skolemilj%C3%B8loven%20-%20Mobbing%20i%20skolen.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuP_lc9RJHoGo7VGYn6A4kT2Tv_rdi5NLE9H1bTUpL4lgYf5S7fC7w7HYqzhd6o5u6fDRKO2NxXBiS5f_YXwgTPWsnMirEX5WQ9i1TD_vADEVzFMLOVIBgEWLvId2huRzMJmm_tAfO-vudG4Sqf5X9jxtSxl8Vzi0IMn0x9fHC0kxy2kXvG2IRuDi3rA/s320/Skolemilj%C3%B8loven%20-%20Mobbing%20i%20skolen.png" width="320" /></a></div><br /><h2 style="text-align: justify;">Skolemiljøloven - Hvordan ligger vi an med arbeidet i kjølevannet av mobbing og mobbesaker?</h2><p style="text-align: justify;">Det har vært satset lenge. Du vet det. Jeg vet det. Nå, på slutten av det femte året, hvem vet om det funker? </p><p style="text-align: justify;">"Noen" vet jo. Det enkelte barn, selvfølgelig, men også dets foreldre i én sak på én skole med én rektor, én lærer, kanskje én assistent, én fra PPT, én fra Bup... Du skjønner tegningen.</p><p style="text-align: justify;">Men...</p><p style="text-align: justify;">Helt ærlig.</p><p style="text-align: justify;">Hvem vet hvordan vi ligger an? Hvem kan svare på om skole- og klassemiljøene er bedre? Om det er mindre mobbing i skolen? Om saksbehandlingen fungerer bedre? Sånn oppsummert.</p><p style="text-align: justify;">Ja, for det er jo superduperinteressant å vite!</p><p style="text-align: justify;">Nei, ikke på papiret, for det som er skrevet er valgt og trenger slettes ikke speile realiteten. (Bare husk på de 40% av elevene som ikke sier ifra til voksne når de opplever mobbing, som forskning opererer med!)</p><p style="text-align: justify;">Det er den samlede forståelsen fra de (altfor) mange enkeltsakene som er interessant når et system skal vurderes for så å kunne forbedres. Har vi "noen" sånne folk?</p><p style="text-align: justify;">Som faktisk vet?</p><p style="text-align: justify;">Nope. </p><p style="text-align: justify;">Zip. </p><p style="text-align: justify;">Nada. </p><p style="text-align: justify;">Det er kanskje her jeg burde ha snakket opp meg selv. Si at jeg har oversikten og den fulle forståelsen.</p><p style="text-align: justify;">Overhodet ikke!</p><p style="text-align: justify;">Men...</p><p style="text-align: justify;">Jeg kan dele noen av erfaringene fra jobben som pedagogisk rådgiver i enkeltsaker og kompetanseutvikler, f.eks. gjennom kurset "Ta Tempen på Skolemiljø" de siste fem årene - på tvers av kommune- og fylkesgrenser, på ulike skoler med forskjellige enkeltpersoner og instanser involvert, der de alle har hver sine strategier.</p><p style="text-align: justify;">Klar?</p><p style="text-align: justify;"><br /></p><h3 style="text-align: justify;">Antimobbeentusiasten konkluderer</h3><p style="text-align: justify;">Ingen omkjøring. Rett på:</p><blockquote><p style="text-align: justify;">"Skolemiljøloven og den nasjonale tiltaksplan <b>gir ikke tiltenkt effekt</b>.</p></blockquote><p style="text-align: justify;">Ingen bombe, dette!</p><p style="text-align: justify;">For noen!</p><p style="text-align: justify;">Spørsmålet er heller hva betyr det? </p><p style="text-align: justify;">Her er <b>syv eksempler</b>:</p><p style="text-align: justify;"></p><ul><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Ennå er det en utfordring å <b>akseptere at det er
elevens opplevelse som avgjør</b> om det er snakk om mobbing og dermed registrering
av mobbesak. </span></li></ul><ol><ul><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">At det ikke aksepteres, betyr ofte at det ikke på noe tidspunkt i
mobbesaken gis en unnskyldning eller <b>at det hvite flagget heises</b> overfor eleven
eller foreldrene for at krenkelser og vold har fått lov til å pågå på egen
skole eller i eget klasserom "gjentatte ganger" og "over
tid", som jo ligger i definisjonen mobbing.</span></li></ul></ol><ul><li style="text-align: justify;">Ennå mangler gode <b>ferdigheter i det å gjennomføre
undersøkelsesdelen</b>, som inkluderer observasjon og samtaler, datainnsamling,
analyse og diskutere tiltaksforslag. </li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Ennå er det mange som ikke har fått helt <b>taket på
aktivitetsplanen</b>, herunder hva som skal med (som et minimum) eller hva det
er lurt å ta med. </li></ul><ul><ul><li style="text-align: justify;">Det viser seg også utfordrende å <b>bruke dokumentet aktivt</b>,
altså som et dynamisk - og felles, arbeidsdokument.</li></ul></ul><ul><li style="text-align: justify;">Ennå forholder skolen seg til foreldre kun som
informasjonsmottakere i mobbesaker og opplever foreldre som
"vanskelige" når de stiller spørsmål eller sier nei til skolens
forslag. Det er bare det at <b>foreldre har sjefsrollen for sine barn </b>i kjølevannet av mobbing, fordi det da dreier seg om så mye mer enn læring og utvikling. </li></ul><ul><ul><li style="text-align: justify;">Der skolen opplever motstand, reageres det ofte med en overrepresentasjon av offentlige ansatte i
sakene/ møtene. Nasjonale instrukser/ veiledere, om at skolen skal ha <b>"god
intensjon" og påse at den asymmetriske maktfordelingen skole-hjem
reduseres</b>, har altså fortsatt potensiale for forbedring.</li></ul></ul><ul><li style="text-align: justify;">Fortsatt har skolen liten eller ingen <b>hast i
mobbesaker</b> eller behov for å <b>justere egen praksis</b>, sånn egentlig. Den faktisk ansvarlige for oppfyllelsen av opplæringsloven, er kommunen, noe som blir synlig idet saker prøves for domstolen. </li></ul><ul><li style="text-align: justify;"><b>Lærere </b>degraderes fortsatt i ansvarsgruppemøtene og
når tiltak besluttes, men forventes så absolutt "bare" å <b>fikse opp</b> -
fortsatt uten skjermet tid til gjenopprettingsarbeidet i klasse og med
enkeltelev(er), ei heller støtte satt i system, ettervernsfokus osv. osv. </li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Og - bare for å ha sagt det, har jeg ennå ikke truffet
på en skole eller <b>en mobbesak der eleven får bli stående i fokus gjennom
hele saken og gis en (verdig) avslutning når mobbesaker endelig
lukkes</b>.<span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt;"> </span></li></ul><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Det er altså litt av hvert å tusle med fremover, folkens. </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Tine</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">_____________________________________</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">For mer lesestoff, kan kanskje "Bagatelliseringens effekt" og/ eller "Åtte småjusteringer i mobbesaker" være noe. Bare klikk på bildene. </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><div style="text-align: justify;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><a href="https://www.hoffutvikling.no/2022/02/07/bagatelliseringens-effekt/" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;" target="_blank"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5wIRplstOQwqS1JIjAvBcjyiynGfaprY_gFjhdYpe0UGS1LJgHXHLUOzUeaT0MTQihTXrL_9L7soaErJlIFhDw0j5Ju4Un1W1NSXCljVgB6ahDhHvbb0bL0tmZxlg7AFNzDWneB9P4FaopIRYEJgcQVdbYWvKbeBWkXPM9OblVYtq4GWKt_aCONtdQg/w200-h200/3.png" title="Bagatelliseringens effekt" width="200" /></a><a href="https://www.hoffutvikling.no/2021/08/12/smajusteringer/" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;" target="_blank"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="181" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzlCMZJ3N_KnKqQFhNqNW_HzIu3Usa3W8wm6dzhswVvRvKjvsFeYa0mnunRqVHuk7d5MlLGMrZ2j9H-ay25IsNtfOXzG5uyDgisOnVYXU5dj_h7DRG8nQe2s_R1UekeD5IIr4yI6XIt7B1xKF6aqYiQ39ewcrJrMsVIEKYx29Gh5gO52SNw7B4YqF7nQ/w181-h181/%C3%85tte%20sm%C3%A5justeringer.png" title="Åtte småjusteringer" width="181" /></a></div></div></blockquote></blockquote></blockquote><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-14788212327207428132022-01-04T18:00:00.001+01:002022-01-05T14:28:11.513+01:00Nytt år, ny mulighet!<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhSS66XH9Bnbu0mDKblDQbhoe8F230AUigg0kq-CfjsH_LZrh1WWqKszMTnyo9-79AoEfatClB0NVRCzCCj-8UEh67wPDmmKMGpJrx8fi9XACKgKt0QkPLpGl98943HW7N7WPfD9BDu8TcIZ1M8-wmIW0nlPp4k0Ra5xvzCRl0mL7wBsIdL92w_PWl27Q=s1080" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhSS66XH9Bnbu0mDKblDQbhoe8F230AUigg0kq-CfjsH_LZrh1WWqKszMTnyo9-79AoEfatClB0NVRCzCCj-8UEh67wPDmmKMGpJrx8fi9XACKgKt0QkPLpGl98943HW7N7WPfD9BDu8TcIZ1M8-wmIW0nlPp4k0Ra5xvzCRl0mL7wBsIdL92w_PWl27Q=s320" width="320" /></a></div><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><span style="background-color: #cfe2f3;">LÆRERE OG FORELDRE</span></div><h1 style="clear: both; text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Så, hvordan står det til med utfordringene i mobbesaker? </span></h1><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Hadde det ikke vært kjekt å kunne spørre noen når en lurer på noe i arbeidet mot mobbing og mobbesaker/ skolemiljøsaker? Vel, det har du nå muligheten til:</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Torsdag kl. 19 er det lærerhverdagen og utfordringer i skolemiljøsaker som tematiseres på direkten. Her kan du både få tips, velge å stille spørsmål eller egne erfaringer fra praksis. </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Fredag kl. 18 er det foreldrenes tur. Også her er det utfordringer i mobbesaker som tematiseres, men da tilpasset typiske foreldreutfordringer i møter med offentlige instanser. Tips deles, en kan stille spørsmål eller velge å lytte til andres erfaringsdelinger. </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Jada, jeg vet...</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Det er nytt år og nytt semester. Likevel er det koronasituasjonen som tar mye av fokuset og tiden. Full forståelse for det, altså. Virkelig! Det er bare det at <b>elevenes behov, sakene og arbeidet ikke stopper opp av den grunn</b>! </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Blir du med?</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Det skjer på <a href="https://www.clubhouse.com/club/antimobbeentusiasten" target="_blank">Clubhouse</a>:</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><span style="background-color: #cfe2f3;"><br /></span></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><span style="background-color: #cfe2f3;"><a href="https://www.clubhouse.com/join/antimobbeentusiasten/kl5FlDK8/MzEarrOw">LÆRERE, KLIKK HER</a></span> <span style="background-color: #9fc5e8;"><a href="https://www.clubhouse.com/join/antimobbeentusiasten/LOeHJubr/MzkenLd9">FORELDRE, KLIKK HER</a></span></span></div><p></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-59358657940014775012021-12-11T10:00:00.076+01:002021-12-11T10:00:00.214+01:00Undervisningsinspirasjon? <p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><b>Midt oppi mobbesaker og antimobbearbeidet, har det tikket inn overraskende mange forespørsler fra ukjente lærere. De har ikke vært på jakt etter tips og råd tilknyttet skolemiljøsaker, men heller undervisningsinspirasjon. Så utrolig gøy! Kanskje kan noen av forslagene få frem dine knakende gode ideer også, som antakeligvis akkurat nå befinner seg gjemt under et hav av rettebunker, et sted på PC'en eller langt bak i hukommelsen? </b></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Okey, før du leser forslagene nedenfor, kan være kjekt å ha i bakhodet at det har vært svært ulike utgangspunkt hos lærerne som har tatt kontakt. Det de virker å ha til felles, er at </span><b style="color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">akkurat nå fungerer det ikke helt i undervisningssituasjonen</b><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">. Noen har vært helt på felgen, noen usikre, noen nye og noen med ulik grad av utfordrende klassemiljø osv. Fagene og trinnene de underviser i er veldig sprikende, noe som speiler seg i type forslag. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Hva betyr det? Kan de samme ideene funke likevel? </span><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Klart, de kan! På samme måte, kan det godt hende at noen/flere av ideene ikke egner seg til akkurat for din gruppe, på ditt trinn, i ditt fag eller på den måten det foreslås, men det er heller ikke tanken bak. </span><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><b>Poenget er å fritte til din didaktiske fantasi</b> eller til en idé/ et opplegg du allerede har liggende. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Utgangspunkt er tatt i to typiske oppgavetyper - "spørsmål og svar"-oppgaver og diskusjonsoppgaver, som begge er enkle å tilpasse andre type oppgaver. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Klar?</span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEinEhd6IcrAgpEaAUmQ-V8a-mb_C0klxI_e4G4I8HaO8l4nqRi-QQ6we3BHm5SqoupOmVrxFJT4dDUdWDDU3LI0pxOwRfWdVkpRj9G0ePSbJQHq7KhPrcFC2YKl5Qnmmyh3z5ipVvZnYHOu0MreLs93a_G3c2K1pDLWBFjHxrkLTbITTp8bOnXD19wkxg=s765" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="739" data-original-width="765" height="193" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEinEhd6IcrAgpEaAUmQ-V8a-mb_C0klxI_e4G4I8HaO8l4nqRi-QQ6we3BHm5SqoupOmVrxFJT4dDUdWDDU3LI0pxOwRfWdVkpRj9G0ePSbJQHq7KhPrcFC2YKl5Qnmmyh3z5ipVvZnYHOu0MreLs93a_G3c2K1pDLWBFjHxrkLTbITTp8bOnXD19wkxg=w200-h193" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p style="text-align: justify;"><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">Her er det jo et hav av muligheter, men hva med; </span></p><p style="text-align: justify;"></p><p></p><ul><li><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">å lage en rebus</span></li></ul><ul><li><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">at elevene lager et kryssord</span></li></ul><ul><li><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">som en presentasjon, f.eks. en tale, sang, et nynorskdikt eller gis en forhåndsbestemt sinnsstemning/rolle (stum 18-åring, blid 90-åring, sur tenåring, dritlei 6-åring etc.)</span></li></ul><ul><li><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">som en aktivitet, f.eks. et radioprogram (der medelevene sitter med ryggen til tavlen) eller et orienteringsløp med oppgaveposter i gangene og/eller utendørs (hvis poster gjerne er å finne hos gymlærer)</span></li></ul><ul><li><span style="background-color: white; color: #050505; font-family: inherit; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;">digitalt, f.eks. ved at en oppgave skal besvares gjennom bruk av leker ute i naturen og tas en bildeserie av (på f.eks. fire bilder) og gis en passende tittel</span></li></ul><ul><li style="text-align: left;"><span style="color: #050505;"><span style="background-color: white; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">at elevene gis svaret, men skal lage spørsmål </span></span></li></ul><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh_vY7GSoH4f4hUKKlHMn70jxIsJMa4zXSUGEzdTV_n9M4aCkw667ggtOMJ42vYlK3rGqADT6J2Z9U6HiQGX6LVeRMYKT2RqEmOZKVeSEZuRtQBMYbLuka5ZGPDF3-MO8rsFyx5Uvu8KvMnrPVTZZivHwdYuGkq3faLqBkHhs_XDEtuNEDw8lKg0N2s3w=s763" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="727" data-original-width="763" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh_vY7GSoH4f4hUKKlHMn70jxIsJMa4zXSUGEzdTV_n9M4aCkw667ggtOMJ42vYlK3rGqADT6J2Z9U6HiQGX6LVeRMYKT2RqEmOZKVeSEZuRtQBMYbLuka5ZGPDF3-MO8rsFyx5Uvu8KvMnrPVTZZivHwdYuGkq3faLqBkHhs_XDEtuNEDw8lKg0N2s3w=w200-h191" width="200" /></a></div><p><br /></p><p>Det enkleste å gjøre, er å variere elevenes situasjon, herunder</p><ul><li>å sitte på pultene</li></ul><ul><li>å diskutere under pultene</li></ul><ul><li>å rulle ut en gråpapirrull på diagonalen i klasserommet og la diskusjonen foregå skriftlig (f.eks. liggende på magen), der elevene kommenterer og argumenterer på hverandres ytringer</li></ul><ul><li>gå og diskutere/ løse et komplisert tema/problem/argument etc. i gangene eller utendørs</li></ul><ul><li>løse en oppgaverekke to og to, så sammenligne svarene med en annen gruppe for så å dele klassen i to og diskutere konklusjonene internt og til slutt på tvers av rommet </li></ul><p></p><p style="text-align: left;"><br /></p><p style="text-align: justify;">Noen markedsfører "en frukt om dagen...", men det er da minst like viktig med "en god latter i undervisningstimen..."? Høres det svulmende ut, var det ikke meningen, men heller å inspirere til en semesteravslutning med noen latterfylte og gledelige øyeblikk i undervisningssituasjonen, og - ikke minst, å gå ut i ferie med den gode magefølelsen som er så deilig! </p><p style="text-align: justify;"><br /></p><h2 style="text-align: center;">God innspurt!</h2><div class="" data-block="true" data-editor="18jgt" data-offset-key="ak4ir-0-0" style="background-color: white; color: #050505; font-family: "Segoe UI Historic", "Segoe UI", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-42963652328199518922021-08-10T21:49:00.002+02:002021-08-10T21:50:14.451+02:00Hvilken kundeopplevelse gis foreldre i skolemiljøsaker?<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpSIL7t4uQg9ekx_oDsSBcbCrjQ-V29rqYYCyIVzs5D8P3ztt59Aet9RqEUr_N_bBh4OakjN-sJQHeetD2KCmEo0stpYAoWMHIawcGZApYPQTwJlzuamN5P498gvaTG4dSWJPlIl9ugPdH/s1080/i+arbeidet+mot+mobbing.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpSIL7t4uQg9ekx_oDsSBcbCrjQ-V29rqYYCyIVzs5D8P3ztt59Aet9RqEUr_N_bBh4OakjN-sJQHeetD2KCmEo0stpYAoWMHIawcGZApYPQTwJlzuamN5P498gvaTG4dSWJPlIl9ugPdH/s320/i+arbeidet+mot+mobbing.png" width="320" /></a></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Å sammenligne skolen med selgere, kan synes som et overtramp for en hel yrkesgruppe, meg selv inkludert. Kan det likevel ha noe for seg i arbeidet mot mobbing og i skolemiljøsaker. Ja, mer enn strategiene benyttet så langt?</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">I fortsettelsen av ukens argumentasjon for hvorfor en slik sammenligning kan være mer tidsriktig - hør podkastepisoden <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/39---Miljet-i-mobbesaker-e15j3mt" target="_blank">her</a>, har jeg blitt spurt om å konkretisere hva jeg tenker på. Du vil bli overrasket over hvor små justeringer det er snakk om, men også hvor stor effekt de kan få for samarbeidet, tidsbruken og forholdet skole-hjem.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;"><b>Forholdet skole-hjem</b></p><p style="text-align: justify;">Kort oppsummert, tar podkastepisoden utgangspunkt i endringsbehovet som så mange kjenner på i saksbehandlingen i skolemiljøsaker. Fremfor å fortsette langs "same procedure as every year, James", spør jeg hva som ønskes endret, hvordan en ønsker å ha det og hva du kan gjøre - uavhengig av om "du" er rektor, lærer eller forelder. Videre, utfordres dagens møtekultur og holdningen generelt til foreldre. Det er i denne sammenheng at sammenligningen med selgerbransjen har en funksjon. </p><p style="text-align: justify;">Skolen er jo ikke helt som andre bransjer, selv om det kan være likhetstrekk på ulike områder. Kanskje kan en si at gjennom "avtalen" mellom staten og foreldre, blir forholdet skole-hjem tydeligere? Dette avtaleforholdet ser ut til å ha gått litt i glemmeboken, men det er viktig. Avtalen er faktisk en transaksjon: Foreldre "kjøper" tjenesten opplæring og "betaler" i form av sin plikt til å sende sine håpefulle til skolen i x antall år. Som ved ethvert annet kjøp foreldre gjør, vil det knyttes forventninger til kvaliteten på "varen" (opplæringen) og særlig re. ivaretakelsen av sine barn. Det er i en slik tankegang, at jeg tenker vi kan snakke om et kundeforhold mellom foreldre og skolen, der foreldre er kunden og skolen er selger (og ikke avtalepart, for det er staten). Forholdet aktualiserer også begrepet "kundeopplevelse", tenker jeg. </p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;"><b>Foreldres kundeopplevelse?</b></p><p style="text-align: justify;">Fremfor å ty til strategier som distanserer skolen fra hjemmet når det stormer - at foreldre er støy, vanskelige eller "om de bare hadde...", vil det å skape gode kundeopplevelser i f.eks. saksbehandlingen i kjølevannet av at mobbing, trolig være langt mer fruktbart for alle parter. Ja, det er uvant å tenke slik, men heng med litt til. </p><p style="text-align: justify;">En selgers læresetning er, som du vet, "kunden har alltid rett" (også når det ikke er tilfellet). Kundeopplevelser er knyttet til grad av service, produktkvalitet og soliditet, som vurderes av kunden, ikke selger. Også foreldre kan sees på med slike briller. Foreldre er privatpersoner - skolens kunder. Som kunde, vil det være forunderlig om <u>ikke</u> foreldre reagerer når kjøpet, servicen osv. ikke holder mål. Vi snakker jo om den største verdien foreldre har - barnet. </p><p style="text-align: justify;">Kunder klager, kunder sier ifra, men det er ikke mange krav en kan stille til kunden. Forventningene til selger, derimot, er å takle alt som måtte komme dens vei og kanskje til og med yte ekstra service for å kompensere og blidgjøre kunden. Jeg er klar over at en slik tankegang virker fremmed å skulle trekke inn i skolemiljøsaker, men hva om den ikke rokke ved skolens - og ditt, virke? Heller tvert imot, hva om det åpner for bedre samarbeidsklima og fremdrift i saken?</p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;">Klar for konkretisering? Here goes: </p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;"><b>Tips</b></p><p style="text-align: justify;">Her er åtte tips du kan vurdere:</p><p style="text-align: justify;"></p><ul><li style="text-align: justify;">En henvendelse om mulig mobbing fra foreldre, er kanskje ikke verre enn at en del av skolemiljøet trenger oppmerksomhet? Hvordan du møter foreldrene, er kanskje både i tråd med hvordan du selv ville ha ønsket å bli møtt og kravet som stilles i situasjonen, nemlig å forsikre foreldrene om at bekymringen vil bli tatt tak i umiddelbart?</li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Å lytte - og lytte godt, til det foreldre forteller, vil avdekke hvilke justeringer som trengs. Selv ved uenighet mellom skolen og foreldre, vil jo effekten tiltak har på eleven alltid være den viktigste ledesnor. Et tips her, er å se temaer foreldre stadig gjentar i møter, som tegn på at foreldrene bare trenger en bedre forsikring enn de er gitt på at skolen fanger opp og tar tak i akkurat det temaet/ området. Et annet tips, er å se skillet mellom lærers opplevelse og foreldrenes fortelling som en mulig situasjon der eleven ikke er helt trygg på de voksne i skolen akkurat nå og at relasjonen mellom dem trenger en gjenoppfrisking. </li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Å få utdelt dokumenter i møter og ta beslutninger på strak arm, er det vel få av oss som er glad i eller gjør at vi presterer på vårt beste? Hvis det ikke allerede er en rutine, anbefales å ta med utkastet til aktivitetsplan som vedlegg i innkallingen til møter. En kan enkelt operere med anonymiserte aktivitetsplaner og et vedlegg i e-post krever kun et par tastetrykk. Effekten? Å gi foreldre opplevelsen av å være del/ part i saken og - i samme slengen, bedre fremdriften <br />= en vinn-vinn situasjon for alle.</li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Nei, det kan ikke stilles krav til foreldre, ei heller oppfordres til solidarisk støtte til skolen i gjenopprettingsprosessen før skolen selv viser tilsvarende solidaritet i retur. Når det er sagt, å oppleve at skolen er solidarisk, trenger ikke kreve mer enn at foreldre opplever et faktisk samarbeid, ser bedringstegn hos barnet sitt og erfarer en redelighet i saksbehandlingen. Kremt, du vet at det betyr at skolens trusselkort er (mer enn) modne for å havne i arkivskuff 13? </li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Hold tempoet oppe. Tiden er viktig, både for elevens (helse)konsekvenser og for sakens kompleksitet. Har skolen allerede en mal/ standard for fremdrift, kan den jo deles med foreldre, slik at de henger med på hva som skjer sånn cirka når. PS! Her er det altså tid å spare bare med en mal!</li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Vær ærlig i dokumentasjonen. Det er ingenting å tjene på å sette foreldre eller eleven i dårlig lys. Mobbing rammer jo mer eller mindre tilfeldig i miljøer som åpner for det, og når det skjer i skolehverdagen, er det vel skolen som må feie for egen dør og ikke foreldrenes? </li></ul><ul><li style="text-align: justify;">Melder eleven eller foreldre inn skolemiljøsaken og skolens arbeid til statsforvalter, er det kanskje ikke verre enn at de opplever at skolens hjelp ikke kommer raskt eller godt nok? Så enkelt.</li></ul><ul><li>Til slutt, når skolemiljøsaker avsluttes, hvilke ordninger har skolen for det? Hva skjer for eleven? </li></ul><p></p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;">I et samfunn anno 2021, er det liten tvil om at forventningene til skolen er altfor høy på så mange områder. Tanken bak disse tipsene, er å få til en utvikling (og bedring) enkelt. Her skjer det ved et lite perspektivskifte og småjusteringer, som igjen kan spare tid og gjøre utfordringene mellom skole-hjem langt enklere å forholde seg til for deg. </p><p style="text-align: justify;">Tvi-tvi i det å skape gode foreldreopplevelser i møte med skolen - og deg!</p><p style="text-align: justify;">Tine</p><p style="text-align: justify;"><br /></p><p style="text-align: justify;">Klar for flere tips (som også kan utfordre), anbefales <a href="https://tineifarta.blogspot.com/2021/05/lydopptak-i-mobbesaker.html" target="_blank">lydopptak</a>, <a href="https://tineifarta.blogspot.com/2021/04/aktivitetsplanen.html" target="_blank">aktivitetsplanen</a> og <a href="https://tineifarta.blogspot.com/2021/05/aktivitetsplanen-20.html" target="_blank">A-plan 2.0</a>. </p><p style="text-align: justify;"><br /></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-85595786477993301182021-08-04T23:24:00.000+02:002021-08-04T23:24:10.769+02:00Skoleåret 2021-22: Ikke på hæla, men frampå!<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4bLHtzIFeYit7q4mUYlRHyPq3qpB0okguhpRGJM-isFprK84ONR4Qcq3Sa7vF5NHWPRlAzMxFBSEtVsqkq3SLHVvMVQn7PuFafJ7yiVFc_i78ZAc2krlUbRwCpPt-hh4PyL4L_emKQbyG/s2048/20210804_214545.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="2048" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4bLHtzIFeYit7q4mUYlRHyPq3qpB0okguhpRGJM-isFprK84ONR4Qcq3Sa7vF5NHWPRlAzMxFBSEtVsqkq3SLHVvMVQn7PuFafJ7yiVFc_i78ZAc2krlUbRwCpPt-hh4PyL4L_emKQbyG/w200-h200/20210804_214545.jpg" width="200" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Denne uken har jeg fått
meg en skikkelig på tryne. Du så kanskje lappen jeg skrev og la ut? Ja, den om
foreldre og lærere i sosiale medier for tiden? At de gruer seg til skolestart for hverandre? Hvor gale-Matthias er ikke det? Og jeg, som hadde tenkt å fortelle
om læreren og det som skjer akkurat på denne tiden - spenningen som vokser, nysgjerrigheten,
fagnerden som våkner til liv osv., men dette er det viktig å ta tak i. Voksne som
gruer seg for hverandre, bærer ikke bud om en velfungerende mobbevakt. Kan vi
kan snakke om begge deler – både hvordan ta tak og komme videre? Klart,
vi kan!<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">(Du kan høre podkastepisoden <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/38---Sett-inn-giret--ledere-og-politikere--for-foreldre-og-lrere-gruer-seg-allerede-til--mte-hverandre---FR-skolestart-e158lgm" target="_blank">her</a>)</span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Inngangen til august er en fantastisk tid på året, i hvertfall i min "bok". Jeg kjenner
det på magen. Ja, for selv om jeg ikke lenger står i klasserommet, er det som
om kroppen fortsatt har skolerytmen inne. Det er tiden overskuddet begynner å melde seg, tankene trekkes stadig oftere mot ideer til opplegg og innhold.
"Åh, dette kan bli et kult opplegg", sier jeg litt for ofte. Og SOM
jeg tenker på elevene, hvem de er, hvordan møte dem bedre, fange dem og sørge for en reise
de aldri glemmer. Ja, mer som dette.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinqZiuTmenMGSfF54A0XBgyVUWwIdw-QbhxM1R7GPS1XcZ0T41YmKQKpaIlTj2Mp5UTJEFzGF7SJUn8rS1OYRDzgMkNsqDik_r8u2U2neAgvTqQaXeZF2nAMArVeVxaSJ1GUwrxHAlhx7a/s459/Bilde1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="378" data-original-width="459" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinqZiuTmenMGSfF54A0XBgyVUWwIdw-QbhxM1R7GPS1XcZ0T41YmKQKpaIlTj2Mp5UTJEFzGF7SJUn8rS1OYRDzgMkNsqDik_r8u2U2neAgvTqQaXeZF2nAMArVeVxaSJ1GUwrxHAlhx7a/s320/Bilde1.jpg" width="320" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Og denne "alle muligheter er åpne"-følelsen har jeg tatt med meg videre, til arbeidet mot mobbing - </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">i det å
finne enkle løsninger på en situasjon som kan virke så komplisert. Ja, tro det eller ei, jeg er faktisk akkurat like motivert, akkurat like gira på å gå på et nytt skoleår! Klart, mobbesaker kan løses bedre!</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">MEN så en morgen denne uken, sitter jeg og skroller i
sosiale medier, og DER, folkens, er det jeg leser helt uvirkelig. Jeg leser:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 5.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 5pt 35.4pt;"><i><span style="background: rgb(243, 243, 243); color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Jeg er lærer…
Allerede etter sommerferien startet begynte jeg å grue meg til høsten og et
nytt skoleår. Jeg gruer meg for å ikke strekke til. Jeg har nye fag som skal
utvikles, det er mange nye krav i forhold til ny læreplan, det er alt for liten
tid til undervisningsplanlegging i skolehverdagen og frykter igjen sene kvelder
og en sliten kropp, det er "angsten" for klager fra elever og
foreldre og rektor.</span></i><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">En relativt
nyutdannet lærer, men likevel. Hakeslepp! Og ikke bare det, men følelsene som kommer til uttrykk hos denne
enkeltlæreren, OG de mange som kommenterte mye av det samme! Hvis du kjenner meg, vet du at jeg tenkte: "Det er ikke
mulig!!", men det er det altså. Lærerhjertet mitt blør! Ingen
trygghet, positiv selvfølelse eller opplevelse av tilstrekkelighet er å spore
her. Hvordan har vi kommet dit?<o:p></o:p></span></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="font-size: large;">Hva gjør at lærere kan grue seg til å
by på sin fagkunnskap, være kreativ i oppleggsløsningene og i det å skape
knallgode klassemiljø? </span></span></p></blockquote><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Det er sikkert mange ting å peke på, men glemmer vi litt
hva som er viktigst i lærerrollen når en ny lærer kan føle det slik? Ja, for det
er så lett å hive ting som ønskes forbedres over på skolen og dermed lærerne. Kanskje
har en presset på for mye, slik at det superduperkule ved jobben drukner litt i
en jobbhverdag som kan oppleves overveldende? Hvordan
og – ikke minst, HVEM skal heise disse lærerne opp igjen – og det før
skolestart? Vi må ha lærerne klare for de 30’ish ulike behov og utfordringer
det innebærer, kjempegira og med overskudd til å serve elevene, ikke bakpå og
overkjørt!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">Hvordan kan jeg bidra? Her er noen anbefalinger og ideer:</p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><ul><li><b style="background-color: #cfe2f3; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: large;">Til politikere og strateger i
utdanningssektoren:</b></li></ul><p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><ol><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="background-color: white;">Vi har prøvd antimobbeprogrammer, lovreguleringer,
aksjonsplaner av ulike slag, ombud, utvidelser av klageorganer,
kompetanseutvikling osv. osv., - og det har vi gjort i over 40 år! Kanskje må
vi innrømme at det har vært gjort uten helt å forstå de ulike parters behov,
hva som kreves av hver enkelt eller ferdighetene som må ligge til grunn for å
skape kvalitet, uten å se effekten og konsekvensene av tiltaksplanen mot
mobbing - for den <u>enkelte</u> rektor og den <u>enkelte</u> lærer, og, ikke minst, for
innbyggerne, altså foreldrene og særlig det enkelte barn! Kan skoleåret 2021-22 være året hvor det gjøres en ekstra innsats for å hjelpe partene på områder utenfor skolens
ekspertområder, som i mobbesaker, ved funksjonsvariasjoner, skolevegring osv.,
som jeg snakket om i <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/37---Manglende-kvalitet-i-mobbesaker-e14ufq2">podkasten</a> forrige uke? Og så:</span></span></li><ul><li><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Finn ut hva som går under radaren i
mobbesaker. </span></li><li><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Hent inn folk som faktisk har erfaring med mekanismene i sving
mellom voksne i enkeltsaker – flere enkeltsaker på ulike steder i landet. </span></li><li><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Skaff tilveie registre som fanger opp tiden som går med i slike saker og
utviklingen for barnet. Først da kan strategier for videreutvikling bli
treffsikre. </span></li><li><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Og valget av straff? Vel, med forståelse hadde det vel hett
obligatorisk kompetanseutvikling? Just saying.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; mso-spacerun: yes;"> </span></li></ul></ol><p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><ul><li><span style="background-color: #f4cccc; font-family: "Times New Roman", serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Til skoleeiere:</b></span></span></li></ul><ul><li>Bygg tiltaksbank med tiltakene som faktisk settes ut i praksis!</li><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Bruk anledningene du har til å la skoleansatte få øve på ferdigheter de
trenger på de utenomfaglige områder, men også til å inspirere gjennom å gi enkle
og konkrete tips til grep skoleansatte kan ta når situasjoner oppstår - og
tilby støtte. </span></li><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;"><span style="background-color: white;">Lytt – og lytt godt, til innbyggernes stemmer. Jeg tenker særlig på
stemmene som ikke kommer frem på papiret, altså barnas og deres foreldres
stemmer. Deres opplevelser gir deg nemlig svar på hvordan antimobbesystemet
fungerer i praksis i ditt område. Kanskje du kan vurdere forslagene jeg fremmer
i podkasten om aktivitetsplanen - <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/17---Aktivitetsplanen-erqbiv" target="_blank">A-plan</a> og <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/18---Tid-for-versjon-2-0-av-aktivitetsplanen-esg064" target="_blank">A-plan 2.0</a>, og utvide planen til å
inkludere foreldrenes og helsestemmene også?</span></span></li></ul><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><ul><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: medium; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><b style="background-color: #fce5cd;">Til lærere som gruer seg til
skolestart, og andre som trenger det:</b></span></li></ul>Det er ingen vits i å gå rundt grøten. Finn gløden for jobben igjen! Bare det, for det du brenner for er også det som gjør akkurat deg til den trygge og solide læreren dine elever trenger! Her er noen ideer til hva du kan prøve:<p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><ul><li>Hva om du fremprovoserer gløden din tilbake, for eksempel ved å
bestemme deg for å gjøre noe helt nytt ved skolestart – et nytt opplegg første skoledag, f.eks. som bryter eksisterende sosiale gruppehierarkier og
skaper grobunn for å bygge et nytt? Det vil sette i gang kreativiteten, få deg
til å dykke ned i idébanken din, tenker jeg. </li><ul><li>Kanskje kan du også gi elevene en
«gave», dette skoleåret, som bevisstgjør elevene selv på den reisen de er på
gjennom et skoleår eller de årene du skal ha klassen? Et brev til seg selv, kanskje?</li><li>Er det et særlig tøft
faglig år, kan du kanskje også gjøre de nærmeste rundt eleven oppmerksom på hva
året innebærer og hvordan de rundt kan hjelpe?</li></ul><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Det kan også være en idé, et opplegg eller et faglig tema du har lekt
med i tankene lenge, men som det aldri har blitt tid eller anledning til å lage
ferdig. Kan du lage det nå?</span></li><li><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Hva gjør og sier du selv til elever som </span>mister
sin glød, motivasjon, læringsglede osv.? Kan det du sier være midt i blinken å bruke på deg selv? </li></ul>Nei, gløden fikser
ikke alt, men jammen hjelper den på! Du finner eksempel på mitt opplegg første skoledag i denne <a href="https://tineifarta.blogspot.com/2015/08/frste-skoledag.html?fbclid=IwAR3NXdBYBrEbMY-bo4kAFpfn3xa_Ub0jXeCca71MyJ60jSv9nUrACJtr2Ig" target="_blank">bloggposten</a>. <p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;">Okey, m<span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">ed alt det nye – fagfornyelsen, pandemirestriksjoner og -endringer,
oppå den allerede overlessede jobbhverdag, hva om du gir deg selv ett mål for skoleåret? Kun
ett. </span></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: large; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Hva om skoleåret 2021-22 er året du bestemmer deg for at uansett antall
nye og eksisterende oppgaver, så skal det i hvert fall ikke stå på klassemiljøet? </span></p></blockquote><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">En kommer nemlig langt,
både som lærer og elev, i et godt miljø! Det er ikke noe nytt. Du vet det også. Ikke minst, er det "smittsomt" og løser floker enklere. Kanskje trenger en ikke ha flere mål for å skape de klasserom du trives i, elevene blomstrer i og der det meste faller på plass? Klart, det er mange flere oppgaver å løse, men kanskje verdt å vurdere likevel? Fra meg til deg:</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5VqPBpiFykv5dZkssXm5jOZqw5QmtYhBgX9tvfBiXkR_ZoZH94udTSHVEMBuFk_gVsmpX_i1A2dtlvs93vZV1vz4tWJlOD2-17md9XKrpNw7bmo1YZGFRMtC8EUSBgANwO-Igj0MMmuVx/s457/Bilde2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="457" data-original-width="289" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5VqPBpiFykv5dZkssXm5jOZqw5QmtYhBgX9tvfBiXkR_ZoZH94udTSHVEMBuFk_gVsmpX_i1A2dtlvs93vZV1vz4tWJlOD2-17md9XKrpNw7bmo1YZGFRMtC8EUSBgANwO-Igj0MMmuVx/w133-h211/Bilde2.jpg" width="133" /></a></div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 16px; text-align: justify; text-indent: -24px;">You fix! </span></div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"><br /></span></p>Og min plan? Jeg skal være kick-ass god på å gi støtte og drahjelp til alle voksne i arbeidet mot mobbing og mobbesaker. Det inkluderer deg også, om du skulle trenge det :-) </span><p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Tine</span></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-28954403281451567902021-05-22T18:00:00.001+02:002021-05-22T18:00:00.192+02:00Dokumentasjonens verdi i mobbesaker<p> Litt flåsete, men dog...</p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjk3b2_uPAfDbuCzevS8CWgITkkIXEpYRq1i9UTRzI0YHe-Y5jEO2LkYdD_mg2f9gNYqoZrNQRUuZ8LRIwoR0i4odcAGIrUB-iF4jZMc1hfWxd1Kk1zUpftUPvwR78-XN7aGliCTGh5eOW/s632/Dok.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="632" data-original-width="403" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjk3b2_uPAfDbuCzevS8CWgITkkIXEpYRq1i9UTRzI0YHe-Y5jEO2LkYdD_mg2f9gNYqoZrNQRUuZ8LRIwoR0i4odcAGIrUB-iF4jZMc1hfWxd1Kk1zUpftUPvwR78-XN7aGliCTGh5eOW/s320/Dok.png" /></a></div><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;">DET SOM STÅR PÅ PAPIRET</span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvis du går inn i en
butikk og ber om å få bytte en vare du har kjøpt, blir du bedt om å vise
kvitteringen for kjøpet. Det er så vanlig at vi ikke reagerer på det lenger.
Ingen setter spørsmålstegn ved kvitteringens sannhet. Hva sier det egentlig om
verdien av ditt ord, hvis det hadde vært deg?</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I skolen, ja, i hele
samfunnet egentlig, har dokumentasjon fått en slik funksjon - av å skulle være
mer sann enn det uttalte ord. Vi aksepterer det i sykemeldingsordningen i
jobbsammenheng, der leger skriver ut «kvitteringen» som bekrefte at du faktisk
er for syk til å gå på jobb. Skolen går faktisk lenger, for eksempel i vgs, der
legen skriver «kvitteringen» som bekrefter at både barnets og ditt foreldreord
er sanne – barnet er for sykt til å gå på skolen. I mobbesaker, er det skolen
selv som skriver «kvitteringen», både om mobbingen og de tiltakene som settes
inn. Det har noen utfordringer.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Er ikke nettopp mobbing
et tegn på at det er skolen – eller skolemiljøet, som er sykt? Hadde skolen
vært et menneske, hadde vi ikke sagt at skolen trenger en lege, både for å
undersøke, teste og finne frem til rett diagnose og medisin? Men vi sier ikke
det i antimobbesystemet. Vi sier at skolen selv ikke bare kan være lege på egen
virksomhet, men også lege for barna involvert i mobbingen. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Og da må jeg bare spørre:
Hvor sannsynlig er det at du ville ha skrevet en e-post til sjefen din og
fortalt hvilke mangler du har i jobben din, hvilke feil du har gjort og gjør og
hvor lite peiling du egentlig har på hvordan du skal løse en eller annen
oppgave? Hvor mange ganger kunne du ha gjort det uten at det hadde fått
konsekvenser for jobben din? Hadde det ikke vært mer sannsynlig at du hadde
kommet med bortforklaringer, forsikringer om at oppgaven vil bli gjort snarest
eller at du rett og slett hadde lagt skylden over på noen andre? Er ikke det
bare menneskelig?</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Kan vi egentlig forvente
det motsatte fra en skoleledelse i mobbesaker? Skoleledelsen har også en sjef –
flere faktisk. Den egeninteressen av å legge ut om egne mangler og feil som
kunnskapsdepartementet tok utgangspunkt i da skolemiljøloven skulle lages, den
egeninteressen deles nok ikke helt av lokale politikere, som jo ønsker å
fremstå i mest mulig positivt lys for innbyggerne, som en kommune som tar tak i
mobbing. Likevel sees skolens «kvittering» - altså aktivitetsplanen, på som et
bevis for hva som skjer i praksis i mobbesaker.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Verdien aktivitetsplanen
er gitt, for sannheten om hva som faktisk skjer, kan utfordres på to måter:</span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><ol><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Konsekvensene av å tilkjennegi egne
mangler/feil, gjør sannheten mindre sannsynlig at kommer til uttrykk på
papiret. Likevel er det som står på papiret, i aktivitetsplanen, det som danner
grunnlaget for all senere vurderinger av andre instanser, for eksempel ved
klager eller prøving for retten. Det gjør jo at det som står i den er viktig er
sant.<br /><br /></span></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Om aktivitetsplanens innhold er viktig,
hvor er så stemmene til de øvrige voksne involvert i saksbehandlingen? Vi
snakker om høyt kvalifiserte mennesker her, med solid kompetanse på ulike sider
ved akkurat dette barnet, være seg fastlege, Bup, HABU, PPT, kontaktlærer og
ikke minst deg, som forelder. Er alle diskvalifisert til ord uten verdi?</span></li></ol><p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Er ikke
dokumentasjonsordningen mer å kunne sammenligne med kvitteringen for kjøpet i
butikken du ønsket å bytte varer i, nærmere bestemt den ansatte som tastet inn
varen og beløpet før kvitteringen ble skrevet ut? Den ansatte kan ha gjort
feil, noe som gjør at kvitteringen er feil. Ditt ord gis ikke verdi, og den
ansatte vil motsi at det er gjort feil for alt det er verdt for å slippe unna
konsekvenser. Og i møte med butikken, er du den svake part og prisgitt den
butikkansattes handlinger. Kvitteringen motbeviser ditt ord. Det blir ikke noe
bytte av vare i dag. <o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-21024526057603671772021-05-20T18:00:00.001+02:002021-05-20T18:00:00.179+02:00Lydopptak i mobbesaker<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRas6Rd6qIgHGr_MbW43l_keb6GVjpclmyXJZVmpMrSenSv7TPD9s77OoIClutrmnLeyqc40-hlZn3ms8QX1eitw_Gy9ry78FZJu39LcxxC60vk-5NahUe92uv123oKgpLtR2HX3PSH3Pq/s302/Mobil.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="281" data-original-width="302" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRas6Rd6qIgHGr_MbW43l_keb6GVjpclmyXJZVmpMrSenSv7TPD9s77OoIClutrmnLeyqc40-hlZn3ms8QX1eitw_Gy9ry78FZJu39LcxxC60vk-5NahUe92uv123oKgpLtR2HX3PSH3Pq/s0/Mobil.jpg" /></a></div><br /><p>Hva tenker vi om lydopptak?</p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Hvordan stiller du deg
til lydopptak? Og hva om du først ETTER en telefonsamtale eller et møte finner ut at det
du har sagt er tatt opp, hva tenker du om det? Hadde det spilt noen rolle
om du hadde visst om det på forhånd? Og, ikke minst, hvorfor melder dette behovet seg for
foreldre i mobbesaker? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan. </span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Du kan høre episoden <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/26---Lydopptak-i-mobbesaker-evdq2r" target="_blank">her</a>.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12.0pt; line-height: 107%;">Det kan hende at du ikke
har hørt om foreldre som tar lydopptak av telefonsamtaler eller fra møtene. Da
har kanskje samarbeidet ikke reist det behovet, det har kanskje ikke blitt
nødvendig eller tanken rett og slett ikke har slått deg. Min erfaring er at
foreldre tar lydopptak når det som sies over tid ikke stemmer med det som står
på papiret, <u>eller </u>når påkjenningene begynner å bli så store for dem at de ikke
husker hva som blir sagt i møtene, <u>eller </u>når det blir så mange på møtene at de
ikke har en sjanse til å få med seg alle fagrådene som gis av de ulike
instanser <u>eller</u> når bare den ene har anledning til å gå på møtet og den andre
ønsker å få med seg hva som har skjedd. La oss grave litt i disse årsakene:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><ul><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">I sistnevnte eksempel, altså der bare den
ene har anledning til å gå på møtet, kan vi vel lett akseptere og forstå ønsker
å få med seg det som har skjedd, så den lar jeg ligge.<br /><br /></span></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Vi må ikke glemme at foreldre fortsatt
bare teller maksimalt to personer, mens det kan delta mange fagpersoner. Nå
skal jeg innrømme at jeg har ikke vært i møter med flere enn 15 fagpersoner som
representerte det offentlige og en aleneforelder som representerte hjemmet. Ja,
og så var jeg der. 15 fagpersoner! Selv på en helt vanlig hverdag for en helt
vanlig person, kan nok en slik situasjon både oppleves overveldende og være
vanskelig å fange opp alles anbefalinger og råd fra, ikke minst, om det er
meningen vi samtidig skal ta noen kloke beslutninger når det gjelder
tiltaksforslagene/-justeringene for barnet vårt. Kan vi ikke ha forståelse for
dette eksemplet også?<br /><br /></span></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">For noen oppleves skolen og disse møtene
belastende for foreldre. Jeg er jo et skolemenneske, så jeg har spurt. For noen
kunne vi like gjerne ha snakket gresk, for andre er det hva tiltak eller
justeringer egentlig betyr – for barnet, for tryggheten og hva som egentlig
forventes av</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">foreldrene selv i det som
foreslås. Dette er usikkerhet vi lett kan bli flinkere på å møte, slik at ikke
møtene oppleves så belastende. Og det leder meg til det siste eksemplet.<br /><br /></span></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Når det som sies eller avtales ikke
stemmer med det foreldre opplever har blitt sagt eller man har blitt enige om
enten ikke oppleves å skje i praksis eller ikke synes i dokumentasjonen, blir
foreldre veldig alene med sin oppfatning. Ikke helt ukjent, er også deres
opplevelse av dokumentasjonens fordreining av situasjonen, kanskje insinueres
feil og mangler foreldrene ikke kjenner igjen hos barnet, eller at foreldrene
settes opp mot hverandre på papiret, eller at det hintes til feil og mangler
hos foreldrene selv. NÅR denne opplevelsen av å bli utsatt for urett gjentas
flere ganger og over tid og der foreldrene ikke opplever å ha noe de skulle ha
sagt, så opplever de både avmakt, men også kampvilje. Hold an to sekunder, sa
jeg ikke akkurat</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">(i) utsatt for urett,
(ii) gjentas flere ganger over tid og (iii) opplever ikke å ha noe de skulle ha
sagt? Hvis vi bytter ut «urett» med «vold», så snakker vi faktisk om
definisjonen på mobbing. Det er litt å tenke på og stiller kanskje foreldres
bruk av lydopptak i et litt annet lys?</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;"> </span></li></ul><p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">La oss snu mynten og se
lydopptak fra skolens side. Hva gjør informerte lydopptak med oss i møter eller
telefonsamtaler? Og hva gjør lydopptak vi først finner ut av i ettertid?</span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Som du vet, er jeg jo en
entusiast i arbeidet mot mobbing, og snakker titt og ofte om behovet for bedre
kvalitet og direkte effekt for barna av det voksne beslutter og faktisk gjør i
dette arbeidet, ikke minst innenfor skolens fire vegger. En slik entusiasme
innebærer at jeg er opptatt av profesjonalisering av skolens ansatte og
ledelse. Vi tar det en annen gang, men det det betyr når det gjelder lydopptak,
er at lydopptak ikke har noen betydning for arbeidet mot mobbing, for
saksbehandlingen og heller ikke for skolen. Likevel erfarer jeg at skoler ikke
helt sjeldent reagerer i tilfeller der de mistenker lydopptak skjer.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Jeg tenker lydopptak
burde ønskes velkommen inn i mobbesaker ut fra følgende punkter:</span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><ol><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Vi har forståelse for foreldre, der bare
den ene har anledning til å delta på et møte.<br /><br /></span></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Vi har forståelse for at mange fagpersoner
kan gi mange og til dels motstridende råd og at disse kan være vanskelig å
huske. Rådene kan jo også være rettet mot eller ha betydning for foreldrene ved
at det er ting de må ta tak i for barnet, som søke behandling osv.<br /><br /></span></li><li>Vi har også forståelse for at mange
fagpersoner tilstede kan resultere i flere ulike fagspråk. Slettes ikke alle er
lærere eller helsefaglig utdannet. <br /><br /></li><li>Gjør ikke rettferdighetssansen vår at vi
også har forståelse for foreldres behov for å ha noe konkret – kanskje et
«bevis» - fra møtet for å kunne forsvare seg? Ja, foreldre får referat og de
gis mulighet til å sende inn sine kommentarer til referatet, om de mener noe er
galt. Det er to MEN her: (i) Eventuelle innsigelser til et referat fører ikke
til endringer i selve referatet, men arkiveres som et vedlegg. (ii) Dette
vedlegget vil aldri bli hentet frem, for eksempel ved prøving for retten, uten
at det er foreldrene selv som henter det frem eller det kan brukes mot
foreldrene. Var det meningen antimobbesystemet skulle gjøre foreldrene til
profesjonelle saksbehandlere i mobbesaker? Nei, tvert imot, de skal avlastes
gjennom aktivitetsplandokumentet, maktskjevheten mellom skole og hjem skal
forsøkes utlignet av skolen som den sterkeste part i saksbehandlingen og for
skolens ansatte selv, gjelder ingen forpliktelser til å skriftliggjøre sin
dokumentasjon. Om en ansatt selv skal «dokumentere» noe av betydning for saken,
kan det gjøres skriftlig i form av en logg eller rett og slett noen skriblinger
på en gul lapp ELLER i form av et diktat, altså et lydopptak. Jeg lar det ligge
her.<br /><br /></li><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-indent: -18pt;">For det femte, det burde ikke være noen
forskjell i hvordan du og jeg opptrer med eller uten lydopptak. La oss stoppe
litt opp ved dette. Det er viktig. Som privatperson, har jeg ingen problemer
med å se at det HAR betydning om en samtale/møte blir tatt opp eller ikke. Som
lærer, har jeg opplevd at min undervisning har blitt tatt opp, og, ikke minst,
som leder og antimobbeentusiast. Det jeg tenker da, er at det er uproblematisk.
Hvis ikke jeg, i min rolle som lærer, leder eller antimobbeentusiast tåler at
det jeg ytrer blir tatt opp, da er jeg rett og slett ikke profesjonell. I min
forståelsesverden, skal det ikke være noen forskjell på hvordan jeg opptrer,
min faglige prestasjon eller måten jeg behandler andre på – med eller uten
lydopptak.</span></li></ol><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Uansett
da, om du måtte mene at regelverkets forhåndssamtykke burde gjelde, tenk over
om et lydopptak ville gjør noen forskjell for deg i din yrkesutøvelse - om du
hadde følt behov for faglig å yte bedre. Ville du ha oppført deg annerledes,
tror du? Bedre? Eller mer ordentlig overfor de andre? Ville du følt deg mer
ansvarlig for de lovnader du gir i møtet, tror du? Og da må jeg bare få legge
til: Er ikke alle disse spørsmålene med på å heve kvaliteten i din
yrkesutøvelse, og dermed være noe positivt? Gjelder ikke det samme i møtene i
mobbesaker også, tror du? Jeg spør, du mener.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt; text-align: justify;"><br /></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-70386246813716560742021-05-01T07:00:00.036+02:002021-05-01T09:22:21.757+02:00Aktivitetsplanen 2.0<p> </p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDslz_WSLHklrOdglc-JY_uc-BA7jkAlp35ZqiQfMeRkhu83n_o8id1CPRW7lfXkBqQ_OlVooumyZFGyXtFnCrRGmW4FXN7iXaAtOE9cPLG16Dpeil-igHBhsIRz5ibKeTVJ_yZU4yE9e0/s1080/October+Sale+Aesthetic+Earthy+Tones+Instagram+Post+Template+by+Ilona+Repkina.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDslz_WSLHklrOdglc-JY_uc-BA7jkAlp35ZqiQfMeRkhu83n_o8id1CPRW7lfXkBqQ_OlVooumyZFGyXtFnCrRGmW4FXN7iXaAtOE9cPLG16Dpeil-igHBhsIRz5ibKeTVJ_yZU4yE9e0/s320/October+Sale+Aesthetic+Earthy+Tones+Instagram+Post+Template+by+Ilona+Repkina.png" /></a></div><br /> </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;">Du
vet, noen ganger er det små justeringer som fører til de store endringer? Kan en
slik tankegang brukes i mobbesaker også for å skape bedring? La oss drodle litt
rundt det i dag og se om det er tid for en oppgradering til aktivitetsplan 2.0?</span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;">I
flere år, har det særlig vært bagatellisering, variert saksbehandling og skjev
maktfordeling mellom skole og hjem, som foreldre har opplevd utfordrende vis á
vis skolen. Disse tre har ridd antimobbearbeidet som en mare, og det var jo
nettopp praksisutfordringene som skulle løses da mobbeloven ble endret til
dagens skolemiljølov. Enkeltvedtaksordningen var en stor del av dette, fordi
den varierte bruken av ordningen hadde stor betydning for foreldrenes
muligheter hvis de klaget eller prøvde saken for retten. Det er vel liten tvil
om at erstatteren for enkeltvedtaksordningen, nemlig aktivitetsplanen, ikke har
fått bukt med de tre utfordringene?</span><span style="font-size: 12pt; mso-spacerun: yes; text-align: justify;"> </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;">Kanskje
den største – eller i hvert fall en av de største svakheter ved
antimobbesystemet i dag, er at vi mangler resultatkrav. Det stilles ingen krav
til skolen når det gjelder barnets utvikling og læring i kjølevannet av å
oppleve mobbing. Jada, forarbeidene til skolemiljøloven setter listen for
måling på antallet tiltak. Svakheten ved slik måling, er at antallet tiltak ikke sier det pøkk om hvor gode tiltakene er for det enkelte barnet, ei heller
hvilken virkning tiltakene har på barnet i skolehverdagen eller resultatene som
oppnås gjennom tiltakene. Barnets helsekonsekvenser i kjølevannet av mobbing, det
kan ta tid før de trives igjen og læring kan la vente på seg fordi barnets
krefter, konsentrasjon og uhelsen som fører til etterslep, læringstap m.m. Uten
at det stilles krav til skolens kvalitet, effekt og resultater for barnet, vil
ikke dagens praksis med bagatellisering, variasjoner og maktskjevheter kunne fortsette
i beste velgående? </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;">Her
er dagens utfordring å svelge: Klart, skolen må ha styringsrett i mobbesaker. Det
er jo barnets skolehverdag skolen har ansvaret for. Ordningen med aktivitetsplanen
er skapt for å kunne etterprøve beslutningene skolen tar, men altså ingen
resultater – altså i hvilken grad skolen klarer å gjenopprette trygge og gode
skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring, gjennom de tiltak skolen
setter inn. La oss dvele litt ved akkurat dette – et miljø som fremmer helse,
trivsel og læring. Mobbing rokker jo nettopp ved dette, og det er her potensialet for ny versjon av aktivitetsplanen ligger,
tenker jeg. </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt; text-align: justify;">La
meg bare minne om at aktivitetsplanen ikke har noen nasjonal standard utover de
punktene jeg pekte på i innlegget om aktivitetsplanen. Hver fylkeskommune, kommune eller
skole kan ha sine egne aktivitetsplaner, altså velge hvilke punkter de vil ha
med, riktignok i tillegg til kravene fra nasjonalt hold, i skjemaene som brukes. Det skriker ikke akkurat kvalitet, ei heller
sikring av effekt eller å sørge for resultater. Det det gjør, er å sikre
forskjeller i saksbehandlingen, og SÅ store forskjeller er det ikke i et barns
behov i kjølevannet av mobbing. I versjon 2.0 foreslår jeg en
overskriftsendring og to nye kolonner:</span></span></div><p></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Fremfor
evaluering av et tiltak, heller virkningen av tiltaket for barnet<o:p></o:p></span></p></blockquote><p class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En
kolonne for foreldres kommentarer<o:p></o:p></span></p></blockquote><p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--></p>
<blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">3.<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">En
kolonne for helsesektorens kommentarer<o:p></o:p></span></p></blockquote><p class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvorfor
så enkle forslag? I dag sender skolen foreldrene aktivitetsplanen hver gang den
blir endret. Med en tilleggskolonne for foreldrenes stemme, kan foreldre skrive
inn barnets stemme og foreldrenes opplevelse av effekten et gjeldende tiltak
har. Det er nemlig ikke alltid så lett for foreldre å bli hørt eller at
foreldres uenighet/ erfaringer mot et tiltak inkluderes i en aktivitetsplan. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Samtidig
med dette, er også en kolonne for helses kommentarer lurt å ta med. Helse
kommer riktignok ofte sent inn i saker og da er situasjonen ofte alvorlig for
barnet. Hvis helse, derimot, får skrive inn sine egne kommentarer til tiltak
som foreslås, for eksempel, hvilke tilpasninger som trengs for å gjennomføre
tiltak, vil det ikke bare føre til bedre kvalitet? </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Tenk
på det, hvis barnets stemme kommer frem via foreldrene, er det ikke større
sannsynlighet for at effekten av et tiltak blir mer ærlig? Ja, for barnet har
ingenting å tape ved å fortelle foreldrene sannheten, i motsetning til hva barnet
kan oppleve vis á vis skolen. Og, på den andre siden, skolens vurdering av de
råd om tilpasninger helse fremmer i møter, er de gode nok? Skolen er ingen
helseekspert, men helses råd kan ha avgjørende betydning for barnet. Et annet
relevant punkt, er at ved å gi helse en slik stemme i aktivitetsplanen, vil en
også kunne ansvarliggjøre helses rolle i barnets bedring. I mange tilfeller, er
det nemlig en stor utfordring for foreldre å skaffe tilveie rett helsetilbud
for barn i kjølevannet av mobbeopplevelser.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Jeg
avslutter med noen spørsmål du kan tenke på: Vil hjemmets og helses stemmer
direkte i aktivitetsplanen kunne begrense skolens mulighet for å kunne bagatellisere
når et barn eller dets foreldre sier ifra om mobbing? Vil stemmene til hjemmet
og helse kunne bidra til at skolen gis «drahjelp» til å måtte yte kvalitet og
sørge for faktisk effekt for barnet i antimobbearbeidet? Kan det hende
maktskjevheten ikke lenger blir så stor, fordi klage- og rettslige vurderinger
vil basere seg på alle de tre partenes stemme? Og for barnet, vil ikke hjemmets
og helses tilbakemeldinger gjøre at tilpasninger eller justeringer kan skje
langt raskere enn i dag? Kan ikke det igjen gjøre gjenopprettingstiden kortere,
læringstapet mindre og dermed sjansen for langvarige konsekvenser for barnet
mindre? Det er da fortsatt barnets beste, ikke skolens, foreldrenes eller
helses beste, vi er på jakt etter i antimobbesystemet vårt, er det ikke? Til slutt,
kan så enkle justeringer, som to kolonner og en overskriftsendring, faktisk
gjøre rettssikkerheten bedre for barnet som opplever mobbing også? Jeg spør, du
avgjør.</span></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-41309016349242405342021-04-30T11:00:00.010+02:002021-04-30T11:00:00.181+02:00Aktivitetsplanen<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzwjyvJ41VdaAely9kFsh1mIsZWevmcbFnc3NdYhGhGpufO6G8NVkqmkQeQSUEo60bqBL9nufUU8xbc5LZyYWP0mtst7V-yUlt5OmNRjjOln9FcV-tkIRVVXu60sPx3bn4pEXyc90Sy1EO/s1080/4.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzwjyvJ41VdaAely9kFsh1mIsZWevmcbFnc3NdYhGhGpufO6G8NVkqmkQeQSUEo60bqBL9nufUU8xbc5LZyYWP0mtst7V-yUlt5OmNRjjOln9FcV-tkIRVVXu60sPx3bn4pEXyc90Sy1EO/w200-h200/4.png" width="200" /></a></div><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><b>Hva er en aktivitetsplan
og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker,
vite noe om disse planen. Jo, fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste
snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer. Det blir mye på en gang i </b></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><b>dag, men la oss starte enkelt. </b></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;">En aktivitetsplan kalles
dokumentet, som rett og slett er et vanlig tekstbehandlingsdokument, for eksempel i Word. Det samme dokumentet oppdateres
etter hvert som tiltak settes inn, endres eller utgår. Hver plan gjelder én
situasjon - krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering. Poenget med planen, er å få med alt skolen gjør og skal gjøre. Skolen er selv forfatter av
dokumentet og den som oppdaterer underveis. Når det gjelder innholdet, skal det
inneholde: </span></p><ul style="text-align: left;"><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">En
beskrivelse av situasjonen, altså hvilket problem planens tiltak skal løse. Da
nevner jeg bare kort at mobbing er sosiale problemer som gir større eller mindre
helsekonsekvenser for barna.<br /><br /></span></li><ul><li>At utfordringene er sosiale, altså gjelder
flere enn bare et barn, burde tilsi at det konkrete skolemiljøet i klassen
eller på trinnet gis en aktivitetsplan, og så én aktivitetsplan for
saksbehandlingen for enkelteleven som ikke har det trygt og godt på skolen. Det
vanligste er dessverre bare det siste.<br /><br /></li></ul><li>Planen
skal informere om hvilke undersøkelser skolen gjør. Her inngår observasjoner i
klasserommet, i ganger, i friminutt og hvordan barna omgås hverandre, samtaler
med elever osv. Informasjonen samles og diskuteres internt for så å finne ut hvilke
tiltak skolen kan sette inn som gjenoppretter barnets trygge og gode skolehverdag.<br /><br /></li><ul><li>Her er ferdighetene og systematikken til
skolene varierende, både når det gjelder OM og hvilke undersøkelser skolene
gjennomfører, som gjerne speiler skolens kompetanse på området. <br /><br /></li></ul><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">I
tillegg til å si noe om hvilke tiltak skolen har planlagt, skal planen også si
noe om når de skal gjennomføres, hvem som har ansvaret</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; mso-spacerun: yes; text-align: justify; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">og når de skal vurderes.</span></li></ul>Da er det kanskje kjekt å vite hva et
tiltak er? Det kan nesten være hva som helst, så lenge skolen finner det egnet
for den konkrete situasjonen og lovlig. I og med at Udir.no fremmer noen
eksempler på sine nettsider, foreslår jeg heller et tips for systematisering av
tiltak til rektorer og skoleeiere istedet. <div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><br /></span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">I praksis, kan det gå lang tid mellom hver
gang en lærer har store skolemiljøutfordringer i sitt klasserom, noe som kan
sette en lærers verktøykasse over tiltak på prøve. Det er lærerne som er
nærmest elevene, som kjenner klassemiljøet best. Derfor er det også lærerne som
bør velge tiltak som kan gjenopprette trygge og gode skolemiljø, både i klasse-
eller trinnmiljøet, men også i enkeltsaker. I tillegg er det jo lærerne som ofte
skal implementere tiltakene, så de trenger all hjelp og støtte de kan få. </span><p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l1 level2 lfo2; text-align: justify; text-indent: -18pt;"></p><blockquote><blockquote><span style="text-indent: -18pt;"><span style="font-size: large;"><span style="background-color: #fcff01;">Tips!</span><span style="background-color: white;"> </span></span></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-indent: -18pt;">Lag en tiltaksbank som lærerne kan
benytte seg av, som idéressurs, til egen situasjon.</span></blockquote></blockquote><p> </p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">Når tiltak skal evalueres, er det
viktigste å huske på at </span><span style="color: red; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">det ikke er evalueringen av tiltaket som er det
viktigste, men effekten tiltaket har på barnet/barna</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;">.</span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-align: justify; text-indent: -18pt;"><br /></span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; text-align: justify; text-indent: -18pt;">Det er kun tiltak i skolehverdagen som
skal inn i aktivitetsplanen, ikke i fritiden eller hjemme, for der bestemmer
foreldre. MEN foreldres valg for barna i fritiden kan ha stor betydning for
skolehverdagen, akkurat som skolens tiltak kan få stor virkning for barnas fritid,
for digital mobbing osv. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify; text-indent: -18pt;"> </span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;">Jeg har allerede pekt på
noen muligheter og svakheter i praktiseringen av aktivitetsplanordningen, men
legger til et par ting det kan være kjekt å legge seg bak øret:</span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></div><div><ul style="text-align: left;"><li><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">I saksbehandlingen blandes yrkesaktive,
som skolens ansatte, PPT, fastleger, Bup, HABU m.fl., men også rent private
aktører, dog med mest ansvar, altså en eller begge foreldrene. <br /><br /></span></li><li>Det er ofte mye følelser involvert i
saksbehandlingen, som skolens følelse av ikke å få det til og/ eller bekymrede, fortvilte og frustrerte foreldre. Det kan gjøre
samarbeidet utfordrende, særlig når saker trekker ut i tid. Da er det skolen
som må reise seg, som er på jobb og må makte være den romslige part, som fokuserer
på hvilke justeringer skolen trenger å gjøre selv.<br /><br /></li><li>En klar svakhet i ordningen med
aktivitetsplikt og aktivitetsplaner, er at det ikke stilles krav til den
direkte effekten skolens tiltak har på barnet, ei heller konkrete resultater
skolen skal oppnå med tiltakene som settes inn. Ja, kravet er et skolemiljø "som fremjar helse, trivsel og læring", jfr. oppll. §9A-2, men enn så lenge måles ikke innholdet i disse tre, hverken hos klageinstansene eller ved prøving for retten, men heller forarbeidenes uttrykk - "som med rimelighet kan forventes", som dreier seg om antallet tiltak iverksatt av skolen.</li></ul>Aktivitetsplanen er i grunnen å regne som en kvittering du har med deg til butikken om du
vil bytte en vare. Jeg har snakket om dokumentasjonens verdi i <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/13---Dokumentasjonens-verdi-eq165l" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;" target="_blank">denne</a><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"> podkastepisoden. Aktivitetsplanen teller mer enn
foreldres, en fastleges og samtlige andre instansers ord. Kommentarer kommer
ikke inn i planen, om ikke skolen ønsker det selv. Det er på den ene siden naturlig,
for det er skolens arbeidsoppgaver for å trygge og skape gode skolemiljø som
skal inn i planen. Samtidig, er det en hake ved ordningen at hverken foreldre
eller helse kommer til uttrykk, da det kan svekke kvaliteten og verdien av dokumentet. </span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /></span></div><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;">Skal
du ta med deg noe fra dette innlegget, må det være at aktivitetsplanen er grunnlaget for alle
senere vurderinger av saken og skolens kvalitet, for eksempel ved klage til
statsforvalter eller Udir, samt ved prøving for retten. Det er altså et viktig
dokument og verdt å prate om = aktivitetsplanen 2.0 om litt!</span></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-54010750702428493902021-04-19T20:25:00.004+02:002021-04-30T00:36:22.831+02:00#1: Et kontortips egentlig<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj45hFWIRR3ORvUWOVAvCkVmjBmwYcBZ2F4yRZpIEBSxnKFT8xhci37gle_TuFKcV9DEZDsTA-7AsOJjjGnXW9Gg_Vh41wFovi9ydzqIp7isFgD0CfzmkKzAwybDMzqpNqzsXtVH8gHeGb2/s1080/Kopi+av+Post+-+Tips.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj45hFWIRR3ORvUWOVAvCkVmjBmwYcBZ2F4yRZpIEBSxnKFT8xhci37gle_TuFKcV9DEZDsTA-7AsOJjjGnXW9Gg_Vh41wFovi9ydzqIp7isFgD0CfzmkKzAwybDMzqpNqzsXtVH8gHeGb2/w200-h200/Kopi+av+Post+-+Tips.png" width="200" /></a></div><br /><p><br /></p><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto"><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Jeg vil tippe at du, som meg, stort sett deltar i jobbmøter der vi både vet hvem og hvor mange som kommer, samt hva møtet skal omhandle. Ofte forventes det at vi er forberedt, slik at vi bidrar til å få utrettet mest mulig i løpet av møtetiden. Kjenner du deg igjen? Hva da med det motsatte, kan det eksemplifiseres ved jobbintervjusituasjonen? Der er det jo virkelig ikke sånn. Heller preges den av usikkerhet, om hvem og hvor mange som er tilstede, hvilke spørsmål som stilles, øyeblikkssvarene vi gir og, ikke minst, den alltid-eksisterende risikoen som ligger innforstått i møtet, nemlig å ikke få jobben. Flere ganger har jeg tenkt etterpå: "Vel, vel, DET var vel ikke det beste du kunne prestere, Tine"…</span></div></div><div dir="auto"><span class="pq6dq46d tbxw36s4 knj5qynh kvgmc6g5 ditlmg2l oygrvhab nvdbi5me sf5mxxl7 gl3lb2sf hhz5lgdu" style="display: inline-flex; height: 16px; margin: 0px 1px; vertical-align: middle; width: 16px;"><span style="font-family: times;"><br /></span></span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto" style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi jeg tror saksbehandlingen i mobbesaker hadde vært tjent med å gjennomføres som jobbmøter, mens realiteten for mange er nærmere jobbintervjuer. Siden overgangen til jobbmøter kun krever noen tastetrykk, burde det enkelt la seg gjøre.</span></div><div dir="auto" style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto"><b><span style="font-family: times; font-size: medium;">TIPS:</span></b></div><div dir="auto" style="font-size: 15px;"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div dir="auto" style="font-size: 15px; text-align: justify;"><span style="font-family: times;">I innkallingen til møter til foreldre, legg ved siste utkast til aktivitetsplanen og informér om deltakerne i møtet.</span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto"><span style="font-family: times;"><br /></span></div><div dir="auto"><span style="font-family: times;">Fordelene er flere:</span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word;"><div dir="auto"><ol style="color: #050505; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;"><li><span style="font-family: times;">Det er normal høflighet å informere om deltakerne i møter.</span></li><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Å gi foreldre anledning til å forberede seg, snakke med sitt barn og kunne bidra konkret og konstruktivt i møter, for eksempel, med nødvendige tiltakstilpasninger, vil øke sjansen for bedre kvalitet og treffsikkerhet for barnet på tiltakene som velges. </span></li><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Tipset har potensialet i seg for å redusere tidsbruken i saksbehandlingen, noe som barnet vil tjene på.</span></li><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Foreldre vil kunne oppleve seg mer respektert som likeverdige parter, noe som ofte fører til et bedre samarbeidsklima.</span></li></ol><span style="color: #050505; font-family: times;"><span style="font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><br /></span></span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word;"><div dir="auto" style="color: #050505; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><span style="font-family: times;">Implikasjoner:</span></div><div dir="auto"><ul style="color: #050505; font-size: 15px; text-align: left; white-space: pre-wrap;"><li><span style="font-family: times;">Ingen ny oppgave, kun noen ekstra tastetrykk</span></li><li style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Tiltaksdelen i aktivitetsplanen må anonymiseres, som jo er en rutineendring, og kun være den delen som sendes ut (klipp og lim). Ikke verre. </span></li></ul><span style="color: #050505; font-family: times;"><span style="font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><br /></span></span></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto"><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Effekten av utnyttelsen av innkallingsordningen, kan vise seg stor - på begge sider av bordet, og, ikke minst, for barnet som skal hjelpes </span><img alt="👌" height="16" referrerpolicy="origin-when-cross-origin" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/td4/1.5/16/1f44c.png" style="border: 0px; font-family: times; text-align: left;" width="16" /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: times;">Tine</span></div></div></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-16870741087716679982021-04-18T13:54:00.001+02:002021-04-30T00:37:25.644+02:00Bekymringsmeldinger i mobbesaker - litt tilleggsinfo<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXLdF1jVc1uKqE6QlSvqbkz-Md5iN8uMQPVgw_uTDjoFFO4JqJGIyX0dMan0x2Xf6mc71Ks9C1s7PL4d7Ifk9_dazyYICW61DvDLURRgICQ2wTi0axnjUyuRHNVlNWwHy1oL2WDwS5x2Vf/s1080/23+-+Bilde+-+Bekymringsmeldinger+i+mobbesaker.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXLdF1jVc1uKqE6QlSvqbkz-Md5iN8uMQPVgw_uTDjoFFO4JqJGIyX0dMan0x2Xf6mc71Ks9C1s7PL4d7Ifk9_dazyYICW61DvDLURRgICQ2wTi0axnjUyuRHNVlNWwHy1oL2WDwS5x2Vf/w200-h200/23+-+Bilde+-+Bekymringsmeldinger+i+mobbesaker.png" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">Denne uken er det bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten podkastepisoden handler om. Du kan høre episoden <a href="https://open.spotify.com/episode/1a62U8I9GNwfBrRM8VmEqO?si=7e1c3336bb66476a" target="_blank">her</a>. Jeg har bare lyst til å legge til et par ting, som det ikke var naturlig å ta med i episoden:</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><ul><li>Opphavet til uttrykket "syndebukk" fanget jeg opp i <a href="https://www.sb.no/nar-lederen-av-skolelederforbundet-kan-fa-seg-til-a-trakke-pa-varslere-pa-denne-maten-i-offentlighetens-flombelysning-skal-det-ikke-mye-fantasi-til-for-a-tenke-seg-til-hva-som-skjer-bak-de-lukkede-dorene/o/5-73-1123291?fbclid=IwAR3biCmzI2IjDeqbIIxm_4LpzM7orsMug5F1cVGERLi9XboauTD8_y2QCt" target="_blank">artikkelen</a> til lærervarsler Hanne Westrum Hvammen 2. juni 2020 og så har det ligget og surret i bakhodet siden. <br /><br /></li><li>Den danske undersøkelsen jeg viser til, er det forskeren Lars Udderhøj som gjør i 1995. Det han ser på er "samarbeid og kommunikasjon mellom sosialarbeidere og såkalt truede familier", se Uggerhøj 1996:68.<br /><br /></li><li>For mer om skolers bruk av bekymringsmeldinger, anbefales professor Bente Ohnstad og Ylve Gudheims bok: "<a href="https://www.haugenbok.no/meldeplikt-til-barnevernet/ohnstad-bente/gudheim-ylve/9788269174809" target="_blank">Meldeplikttil barnevernet - Er det nok å være bekymret</a>?". </li></ul><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp1S2KQoRloYmdDb3Ir-Ov1GRhruZg_mzUCb3_Sj0qoKouYGO-ORHwgvaSTzIEhJfpmXD0ZkWhlTAcpXk8k5g63Uz8cuhDQDwsEl1lZusw9hjkLMnSZ7IDB30WgCK1dvbVISMFstEJ-CzW/" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="269" data-original-width="187" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp1S2KQoRloYmdDb3Ir-Ov1GRhruZg_mzUCb3_Sj0qoKouYGO-ORHwgvaSTzIEhJfpmXD0ZkWhlTAcpXk8k5g63Uz8cuhDQDwsEl1lZusw9hjkLMnSZ7IDB30WgCK1dvbVISMFstEJ-CzW/" width="167" /></a></div><br /><br /></div><div><ul><li>Mitt løsningsforslag inkluderer barn med høyt fravær og skolevegrere også. Forskning på dette området, finner du, blant annet, hos professor Marie-Lisbet Amundsen, som peker på gjenkjennbare erfaringer
for foreldre i mobbesaker i sine studier om konsekvenser av høyt fravær og
skolevegring.<br /> </li><li>Ellers vil jeg også anbefale professor Ingrid Lund, f.eks. rapporten
"Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker".</li></ul><div><br /></div>Jeg mener å huske at det også fins podkastepisoder med flere av de anbefalte ovenfor, både hos "<a href="https://open.spotify.com/show/1WZE4SdfjFJvM2558arf6o?si=hIc11T1tQzeZkWG5CLYagg" target="_blank">Rekk opp hånda</a>" og
"<a href="https://open.spotify.com/show/3Rpxu5xYiFRqj2QRxmT77X?si=VDpCi2-ERuqQU3cDZCsW4w" target="_blank">Lektor Lomsdalens innfall</a>", som det kan være vel verdt å lytte til.</div></div><p></p><p style="margin: 0cm; text-align: justify;"><o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<p style="margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p>
<p style="margin: 0cm;">Og løsningen jeg foreslår? To avkrysningsfelt i
skjemaet for bekymringsmeldinger - ett avkrysningsfelt for om det pågår en
mobbesak og ett felt for om meldingen skyldes høyt fravær/skolevegring, som ikke
helt sjeldent er konsekvens i langvarige saker. Da kan vi kanskje luke ut muligheten for å gjøre barna til den største syndebukken. Kanskje kan det føre til en litt ærligere
saksbehandling også? To avkrysningsfelt. Tenk på det, kan det være så enkelt? <o:p></o:p></p><p style="margin: 0cm;"><br /></p><p style="margin: 0cm;">Tine</p></div><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /></div><br /><p></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-58645654785699477022021-04-10T16:47:00.001+02:002021-04-30T00:38:17.153+02:00Tid for navneskifte fra mobbing til ...?<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipg5BHWnFI-0yKEj3-R92hh3uFMeLfx2dS85QDT25aoo1T4IsZXeC73K3vgEPt9lfLQVn-datp_6_iKnHt0moLrB_tEWDTrec03gOt_0dfKnAEsWZxB_YyoFyDpdA8vicZ1L93RR_R0sy8/s1080/1.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipg5BHWnFI-0yKEj3-R92hh3uFMeLfx2dS85QDT25aoo1T4IsZXeC73K3vgEPt9lfLQVn-datp_6_iKnHt0moLrB_tEWDTrec03gOt_0dfKnAEsWZxB_YyoFyDpdA8vicZ1L93RR_R0sy8/w200-h200/1.png" width="200" /></a></span></div><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><br /><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><b>I antimobbesystemet
finnes en rekke samlebetegnelser for å gjøre forståelsen enklere. Det er fint og flott, så lenge begreper fungerer til det beste for utfordringen det gjelder og arbeidet vi står foran. Spørsmålet er om vi med noen av disse begrepene gjør oss selv og – ikke minst, barna en bjørnetjeneste
ved å bruke disse </b></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><b>samlebetegnelsene? </b></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;">[Podkastepisoden kan du høre <a href="https://anchor.fm/tine-hoff/episodes/9---Har-mobbing-gtt-ut-p-dato-eootbu" target="_blank">her</a>]</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;">La oss ta utgangspunkt i hovedbegrepet i antimobbesystemet, altså "mobbing". Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få skole og helse til å bruke begrepet, også når en skolemiljøsak registreres. Hva kan det skyldes? </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;">Vi kjenner godt til den nasjonale nullmobbingstrategien. Den dreier seg om en ønsket holdning, nærmere bestemt en nulltoleranse for mobbing. Det har ført til endringer i lokalpolitikken også, der et press på skoleeiers representant og skoleledere om å sørge for færrest mulig antall saker og kortest mulig behandlingstid. Dette hjelper ikke barna som står i de utfordrende skolemiljøene. </span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: 12pt;">Kan fagpersonenes mindre bruk av begrepet være en konsekvens av den? Er det også derfor ordet nærmest har forsvunnet fra dokumentasjonen, både i utdannings- og helsesektoren? Har nullmobbingstrategien også betydning for lokalpolitikeres fokus på antallet saker og behandlingstiden de gis, for å fremstå som flinke kommuner uten særlig antall saker overfor både sine innbyggere og nasjonalt hold? Hva med realiteten for barna og deres foreldre? Den
stadig mer sjeldne bruken av ordet mobbing på papir rimer ikke helt med de tallene som kommer frem i
Ungdatarapporten hvert år, ei heller med de estimerte tall på barn som ikke sier i
fra til voksne. Hva er viktigst? Er det ikke å ha begreper som sikrer solid kvalitet i håndteringen av saker, som sørger for direkte effekt for barna slik at det skapes bedre resultater for, for eksempel, (lokal)politikerne? </span></div></span><div><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghJMAtieQlW2Vhpsy0JpOi4rwjQWiOxviarvPqEHOPS42g2vzRHELdwTD7sRlKV9OF5VGiFyOP8blmaCr8-rHG3YDw3p8l_NsydGiXNeofvxVRizzVQ5k34uWmHO6_kIjDvm2KoM-dZhsa/s1080/2.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghJMAtieQlW2Vhpsy0JpOi4rwjQWiOxviarvPqEHOPS42g2vzRHELdwTD7sRlKV9OF5VGiFyOP8blmaCr8-rHG3YDw3p8l_NsydGiXNeofvxVRizzVQ5k34uWmHO6_kIjDvm2KoM-dZhsa/w200-h200/2.png" width="200" /></a></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Det kalles for mobbing når
en person opplever å bli utsatt for krenkelser, erting, utestenging, blikking osv. gjentatte ganger over tid av en/flere personer og der styrkeforholdet mellom partene er skjevt. Det er altså ikke mulig å forsvare seg. Vi snakker om to typer mobbing - </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">den tradisjonelle og digitale. De fleste voksne har en eller annen erfaring
med den tradisjonelle, mens forskning på den digitale, viser at konsekvensene
er enda mer inngripende for den som utsettes for den og kommer ofte i tillegg til
tradisjonell mobbing. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Vi snakker oftest om
mobbing mellom jevnaldrende, men det gjelder også der voksne utsetter barn for
mobbing og der barn utsetter voksne for mobbing.</span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Detaljene som kan
forsvinne med et samlebegrep som «mobbing», er at det kan bli lett – i hvert
fall lettere, å glemme at bare én slik erfaring med erting, slag eller
trusler, for eksempel, kan ramme et barn hardt og brutalt og
på en måte som setter varige spor. Hvem husker på det når mobbing skal tas tak
i av voksne eller, for eksempel, når en mobbesak registreres?<span style="mso-spacerun: yes;">
</span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvilken høyde tar senere
instanser, som statsforvalter (tidligere fylkesmann), Udir eller domstolen, for at et barn som har opplevd
mobbing, faktisk allerede har opplevd dette gjentatte ganger over tid FØR aktivitetsplikten setter inn og kanskje fortsatt står i slike situasjoner når det
meldes fra til klageinstansene? Hvilken betydning har det for klageinstansenes
vurdering? <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">I dag vet vi at
mobbesaker kan trekke ut i lang tid, ja, faktisk i flere år. Også klageinstansene
kan bruke sin tid, så også domstolen. Hele tiden tikker klokken for barnet og
stadig større konsekvenser påføres barnet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Er betydningen av mobbing utvannet? I dag brukes det nærmest som en erstatning for ordet erting, mens begrepet mobbing inneholder så mye mer. Og skal vi få opp dampen i sakshåndteringen, klagebehandlingen og ved prøving for domstolen, bør vi vel ha et uttrykk som har drivkraften i seg for hastebehandling? Hva om vi begynner å kalle det for det som faktisk skjer, nemlig "vold"? Ja, for det er jo snakk om psykisk
og/ eller fysisk vold noen utøver mot andre, som da utsettes. Da må det vel bli fart i vellinga? </span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNcxMZN0FbGhisKDXuUxB16KqJSPRThfmc6wf5r1W5Pl_aQK-iVo-UR96F9QXoHxDIWBae47tw7SonjhtpcaI6I4pdJ2GeyHe-xbCb46QMNNosfxaDoF_XJSIlpe2UlM-hz5xc2oNnLF9U/s1080/3.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNcxMZN0FbGhisKDXuUxB16KqJSPRThfmc6wf5r1W5Pl_aQK-iVo-UR96F9QXoHxDIWBae47tw7SonjhtpcaI6I4pdJ2GeyHe-xbCb46QMNNosfxaDoF_XJSIlpe2UlM-hz5xc2oNnLF9U/w200-h200/3.png" width="200" /></a></span></div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br />Det er nemlig ett område der dette begrepet reiser en massiv
vilje hos voksne – og særlig hos de offentlige instanser, og det er når barn
eller unge utsettes for psykisk eller fysisk vold <b>hjemme</b>. Da tas det tak, både
kjapt og drastisk, for å sørge for at barna blir tatt vare på og sikret trygge
og gode hjemmesituasjoner. Når barn eller ungdom opplever det samme i skolen,
skjer det derimot både lite og utrolig sakte. Det, til tross for at barn og
unge kan bli like hardt rammet ved opplevelsen av fysisk eller psykisk vold i
skolen – være seg fra voksne eller jevnaldrende.<o:p></o:p></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Antimobbesystemet vårt er
preget av en rekke slike samlebegrep, som viser seg lite til gagn for det
enkelte barn og unge som utsettes for mobbing. Kanskje trenger barna og de unge
som som utsettes for mobbing at vi bruker ordet vold, om det de opplever – fysisk
eller psykisk, for å få fart i og sørge for tilstrekkelig grad av nødvendighet
for ivaretakelse og rettssikkerhet for disse barna og unge? Ja, og at de får den hjelpen de trenger. Det fortjener de!
Når det er sagt, er jeg imidlertid slettes ikke sikker på at en voldsdefinisjon
vil gagne den eller de som utøver mobbing, men det får vi komme tilbake til en
annen dag. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-62413911648948831292021-03-21T23:42:00.000+01:002021-03-21T23:42:06.763+01:00Mobbingens konsekvenser<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTc46Ze64-xscil3uPYXoqhquDLBh7Gh-NE7zV8CasuQm-OCktBzEAH90CC1XNZQ50BkKReNCxUTNrV5p5aEdETDjS_Ey-TaFtTrQm0A2H4Bxdp7YDmUxiflqe7Knqljh18oomkN3KfXIh/" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="260" data-original-width="100" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTc46Ze64-xscil3uPYXoqhquDLBh7Gh-NE7zV8CasuQm-OCktBzEAH90CC1XNZQ50BkKReNCxUTNrV5p5aEdETDjS_Ey-TaFtTrQm0A2H4Bxdp7YDmUxiflqe7Knqljh18oomkN3KfXIh/" width="92" /></a></div><br /><div style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #212529; text-align: justify;">Hva skjer med barn som
opplever mobbing? Hvilke konsekvenser kan det være snakk om? Kan vi gjøre noe
for å dempe disse konsekvensene?</span><span style="background-color: white; color: #212529; text-align: justify;"> </span></div></div><p></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">Vi vet at for at opplevelsene skal kalles for mobbing, må
krenkelser (eller erting, som vi kalte det før) har skjedd flere ganger og over
tid. Vi vet også at noen barn har så store konsekvenser at de blir
traumatiserte. De kan utvikle senskader, og noen få blir diagnostisert med
PTSD. Tidsaspektet er interessant her, for mens det ligger et kriterie i
antimobbesystemet, om at barn skal stå i disse utrygge situasjonene over lengre
tid, leve med avmaktsfølelsen og det å ikke ha påvirkningsmulighet på
situasjonen deres, viser forskning at hjernen til traumatiserte barn utvikles
annerledes enn hos andre barn. Ole Georg Lillevik ved UiT peker på at hjernen
utvikles med tanke på fare, det å være på vakt hele tiden. Andre peker på at
det er sansene som utvikles til en sterk muskel og at fare-/stressansene
overstyrer refleksjonen, fornuften og logikken. Snakker vi ikke da om at
mobbeerfaringene, bokstavelig talt, kan skape hindringer for barna, for
kreativiteten, nysgjerrigheten og læring? Hvordan møter vi – privat og faglig,
en slik ferdighet?<o:p></o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">La oss si et øyeblikk da, at disse barna utvikler
ferdigheten i å være i beredskap, altså forventer fare, kan vi da forstå bedre
at de kan endre atferd også? Kan vi ha større forståelse for de barna som
trekker seg nærmest inn i seg selv etterpå, gjør seg usynlige eller får sosial
angst? Hva da med de barna som plutselig begynner å utagere? Vi vet jo at mange
barn som utøver mobbing først selv har vært utsatt for mobbing. Kan vi forstå
disse barna litt bedre også? <o:p></o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">Men hellandussen da, tenker du kanskje, skal skolen
forstå i hjel hver enkelt elev? Hvordan skal skolen kunne vite om atferden
skyldes mobbing? Null problem, utfordringen ligger ikke der så lenge
skolemiljøloven følges. Både plikten om å følge med + dokumentasjonsordningen,
for å nevne noe, sørger for at skolen vet. En annen ting vi vet og som jeg
nevnte tidligere, er at færre enn antallet barn som får senskader etter
mobbing, blir diagnostisert. Kanskje kan vi bli flinkere til å møte disse barna
med senskader i bakhodet? Men hva betyr det, helt konkret – både for skole og
hjem? <o:p></o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">Rent helsemessig, virker det som oppskriften er tydelig:<o:p></o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"></p><ul><li><span style="color: #212529;">Situasjon: Sansene er overutviklet, tankegangen underutviklet.
</span></li><li><span style="color: #212529;">Oppgaven er å øve barna i å holde hodet kaldt. </span></li><li><span style="color: #212529;">Hva betyr det: At barnet utvikler evnen til å bruke
tankene sine fremfor sansene i ulike situasjoner. </span></li><li><span style="color: #212529;">Verktøyet er deg: Ha i bakhodet at det er sansene barnet
møter deg med. De trenger å sanse – føle, at vi er der for dem, med blikket
vårt, kroppen, energien og følelsene våre før vi kan begynne å bygge opp
tankemuskelen. </span></li></ul><p></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">Tipset er ikke først og fremst å fokusere på å snakke
sammen på hver side av bordet, men heller gjøre noe samtidig, som å spille et
spill, sparke fotball, svømme osv. Det det snakkes om trenger heller ikke være
mobbing eller erfaringene, men heller fornuft, refleksjoner, logikker om
situasjonen dere er i. <o:p></o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;"><o:p> </o:p></span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><span style="color: #212529;">Dette, folkens, er jo ting vi alle kan gjøre. Nå faktisk!</span></p>
<p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><br /></p><p style="background: white; margin: 0cm; text-align: justify;"><br /></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-52231926183143946132021-02-06T15:02:00.005+01:002021-04-30T00:39:00.833+02:00Podkast 4 - Forsvare tilfeldighetene eller støtte voksne i å hjelpe barna bedre<p><b style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;">Hva
er det viktigste vi gjør for barna i arbeidet mot mobbing, i systemet vi skaper
og hva baseres antimobbearbeidet på? Endringer i opplæringsloven er i gang, men
antimobbesystemet og skolemijøloven, vil beholdes i stor grad slik den er i dag.
Antagelsen er visst at både regelverket og systemet anses å være gode nok? Med
over 62.000 barn og unge som tør å mene noe annet – og de 40% som ikke tør å si
ifra, lurer jeg på; godt nok for hvem? For de offentlige instanser? For
foreldrene? Eller for barna? Jeg har tenkt å utfordre antagelsene i dag, som du
kanskje har skjønt.</b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hvis
vi sier at hele poenget med antimobbesystemet, er å hjelpe barn som opplever
mobbing. Hva betyr det? Det første punktet i aktivitetsplikten – at voksne følger
med, tilsier myndighetene mener dette er en viktig ferdighet hos skolene. Likevel,
tilsier antallet som opplever mobbing, at her feiles det igjen og igjen? La meg
dvele ved dette litt.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hva
betyr det å følge med? Betyr ikke det at det antas at hver skole har solid
observasjonskompetanse, ja, hver ansatt faktisk? At de vet hva det vil si å se,
hvordan det de ser kan tolkes og hvordan de kan ta tak? Har skolene det? Hvem
sørger for at skolene har det? Og hvem trener de ansatte på det? Og hvilke
ansatte bør trenes? Er det lærerne som skal settes til dette? Hmm, kanskje, men
kanskje også ikke.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> </span></p>
<span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Å snakke om observasjonsferdigheter,
gjør vi ikke. Det burde vi, for det er noe mer enn noe man kan ta på strak arm. </span><div><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;"><br /></span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Resten av episoden hører du her:</span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></div><iframe frameborder="0" height="102px" scrolling="no" src="https://anchor.fm/tine-hoff/embed/episodes/4---Forsvare-tilfeldighetene-eller-sttte-voksnes-til--hjelpe-barna-bedre-enlkko/a-a1ptlh" width="400px"></iframe>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-17523164748203449082021-02-06T14:54:00.004+01:002021-04-30T00:39:33.161+02:00Podkast 3 - Ting vi ikke snakker om<p style="text-align: justify;"><b>FORELDRETIPS</b></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><b>Går
det an å snakke om ambisjoner i arbeidet mot mobbing? Klart, det gjør og flere
har det! Men ambisjonene har forskjellig utgangspunkt og mål. For eksempel, vil
det for en politiker være viktig å vise de tar mobbing på alvor, for det gjør
at du og jeg får tillit til dem og kanskje stemmer på dem. For andre, kan det
være et ønske å unngå mobbing for å unngå sanksjoner. For meg, er det å hjelpe
de mange voksne involvert med det jeg har av relevant erfaring, være seg som
mor, lærer, tøffe mobbesaker og skoleutvikling. For foreldre, kan det være å
sørge for at deres barn opplever en bedring av en skikkelig dårlig situasjon.</b></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> </span></p><p>
</p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Å
snakke om hva en kan gjøre forebyggende mot mobbing, er langt enklere enn å
snakke om hva man gjør når det allerede har skjedd. Kanskje er det grunnen til
at det blir så stille og foreldre blir stående så alene når mobbingen er et
faktum? Vel, jeg har ikke tenkt å gjøre det enkelt for meg selv, men heller
forsøke å snakke om det som er vanskelig, litt kjipt og kinkig. Vi kan gjøre
begge deler, kan vi ikke?</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Tipsene kan du høre her: <o:p></o:p></span></p><p><br /></p><iframe frameborder="0" height="102px" scrolling="no" src="https://anchor.fm/tine-hoff/embed/episodes/3---Ting-vi-ikke-snakker-om---tips-til-foreldre-endrcf/a-a1ptlh" width="400px"></iframe>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-356216412159794442021-02-06T14:47:00.003+01:002021-04-30T00:40:07.044+02:00Podkast 2 - En stor elefant i arbeidet mot mobbing<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><b>Mobbing er noe mer enn bare noe som skjer på skoler. Det skjer til alle tider, på alle arenaer, blant alle aldersgrupper og i alle kriker og kroker i landet vårt. Mobbing rammer både de i sentrum for hendelsene, men også de rundt. Alle vet hva mobbing er og ingen ønsker noen skal oppleve det. Likevel er det en del av altfor manges liv.</b></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Du, å arbeide mot mobbing er et fyrverkeri. Det er fascinerende hvordan utfordringene fortsatt står i kø, til tross for at vi har over fire tiårs arbeid mot mobbing. Avtaler er inngått, tiltak på tiltak igangsatt, lovendringer og et mylder av ordninger er gjennomført. Likevel viser mobbing seg langt mer bærekraftig enn vår voksnes evne til å få bukt med den.</span><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"> </span></p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 17.12px;">Helt ærlig, en skulle kunne forvente at vi i 2020 skulle klart å få bukt med utfordringene. Slik er jo det ikke. Det skyldes, blant annet, at altfor mange blir så skråsikre på hva som skal til. Det hjelper ikke i et arbeid som er SÅ preget av usikkerhet. Og hva blir resultatet? En rekke viktige personer, som har stor betydning for antimobbesystemet, synliggjør en svært variert forståelse av utfordringene.</span><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></div><div><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Resten av episoden kan du høre her:<br /></span><div><br /></div><div><br /></div><div><iframe frameborder="0" height="102px" scrolling="no" src="https://anchor.fm/tine-hoff/embed/episodes/En-stor-elefant-i-arbeidet-mot-mobbing-en7pm4/a-a1ptlh" width="400px"></iframe><div><br /></div><div><br /></div><div><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><br /></p></div></div></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-16295897211525260862021-01-20T18:50:00.002+01:002021-04-30T00:40:30.692+02:00PODKAST 1 - Akkurat nå kjenner vi alle på usikkerheten <p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: justify;"><b>Tenk, bare for få år siden hadde det vært tabu å gjøre det jeg har tenkt å gjøre nå, nemlig å snakke og skrive om mobbing og mobbesaker. I dag har vi kommet så langt at vi absolutt kan gjøre det, ikke minst nå i koronasituasjonen. Men først…</b></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Du lurer kanskje på hvorfor vi skal bruke tid på et så alvorlig tema? Hvis du er en forelder eller jobber i en offentlig institusjon, er dette for deg. Og jeg kan lovet deg at jeg har en god grunn for å starte samtalen om temaet, for Ungdatarapporten 2020 finner at det er over 62.000 barn og unge som våger å si ifra om at de opplever mobbing i skolen. Fra før, vet vi at 40% av alle barn og unge som opplever mobbing, de sier ingenting – de er tyst og går gjennom det alene. De sier ikke ifra, hovedsakelig av to årsaker. Den ene er at de ikke vil bekymre sine foreldre, den andre at de er livredde for at de skal få det enda verre på skolen.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Grunnen til at det akkurat nå er helt glimrende å prate om dette, er at vi deler en fellesutfordring som gjør at vi kan forstå bedre hvordan foreldre med barn som opplever mobbing har det og hva de går gjennom. Ja, koronasituasjonen gjør det.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Husker du hvilket sjokk det var i mars, da vi forstod at viruset også kom til vårt lille land? Plutselig ble vi – i hvert fall jeg, påminnet om hvor skjør vår eksistens egentlig er, hvor liten påvirkning jeg har på det som skjer og hvor inngripende korona har på hverdagen min. Jeg kunne ikke lenger reise fritt rundt i landet og hjelpe familier og skoler med mobbeutfordringene. Også så inngripende jeg følte det var å ikke kunne ha omgang med de jeg er så glad i, ikke minst, det å ha min datter midt i hovedstaden og foreldre i hennes naboby. De er jo langt unna det blide Sørlandet og der jeg er. Det var og er tøft! Og så alle venner og bekjente, som jeg så trengte en klem.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Men vi har også lært noe annet i denne perioden:</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">1.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: normal;"> </span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Det å leve med usikkerhet over tid. Det å vente. Ikke vite. Hvis du skal være helt ærlig, har du kanskje også kjent litt ekstra aktivitet i følelsesregisteret ditt også i det siste?</span></p><p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">2.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: normal;"> </span></span><!--[endif]--><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; text-indent: -18pt;">Å være romslige for andres reaksjon på usikkerhet. Du vet, de som har virket skråsikre i det siste eller de som nærmest har blitt handlingslammet – og alle som befinner seg et sted imellom. Vi har lært oss å være romslige med dem, for vi forstår hvorfor og dermed blir det lettere å akseptere.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Her er poenget: Nettopp det at vi har kjent sjokket, på skjørheten ved livet, hvor lite vi kan gjøre, opplevd alle følelsene og kjent på det å leve med usikkerhet over tid, gjør at vi forstår hva det kan gjøre med oss, aksepterer at folk reagerer forskjellig og at det beste er å være tålmodig og romslig med andre i det vi står i.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Kanskje har koronatiden gitt oss den nødvendige treningen i å være romslige? Ja, da kan vi bruke den i møtet med foreldre med barn som opplever mobbing, for dette er bare noe av det de går gjennom. Mens vi nå går gjennom en felles utfordring, er jo normalsituasjonen for foreldre med barn som opplever mobbing at de står helt alene.</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"> </span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 17.12px; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Klart, din romslighet teller!</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><iframe allow="autoplay *; encrypted-media *; fullscreen *" frameborder="0" height="175" sandbox="allow-forms allow-popups allow-same-origin allow-scripts allow-storage-access-by-user-activation allow-top-navigation-by-user-activation" src="https://embed.podcasts.apple.com/us/podcast/1-akkurat-n%C3%A5-kjenner-vi-alle-p%C3%A5-usikkerheten/id1541665966?i=1000499934952" style="background: transparent; max-width: 660px; overflow: hidden; width: 100%;"></iframe></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;"><br /></p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-10572618535322711032020-11-22T19:58:00.001+01:002021-04-30T00:41:01.389+02:00La oss skape historie!<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiA4wPZhQS2Twmd7ndg9Po3yAx84wxNR_XrwhpHU9MH4idlmoDb96x4xTdQqScQY4G6I5hdXMx2FbIKunftRItlZSJvG6tDAZvts6iRkn2aHJHAVxl7Pjx_Z-hCDHYorXfX2vMFxxlEYTVB/s576/Logo.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="576" data-original-width="473" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiA4wPZhQS2Twmd7ndg9Po3yAx84wxNR_XrwhpHU9MH4idlmoDb96x4xTdQqScQY4G6I5hdXMx2FbIKunftRItlZSJvG6tDAZvts6iRkn2aHJHAVxl7Pjx_Z-hCDHYorXfX2vMFxxlEYTVB/w164-h200/Logo.jpg" width="164" /></a></div><div style="text-align: justify;">Ingen podkast til nå har, ene og alene, kastet lys på arbeidet mot mobbing. Nå er vi imidlertid der, og jeg kommer til å se på alle tenkelige vinkler av arbeidet. Jeg heier på absolutt alle som er med og jobber mot mobbing, og har tro på at støtte og hjelp kan lede til utvikling og resultater som vi - voksne, etterhvert kan feire. Det fortjener de over 62.000 barn og unge som våger å si ifra til oss, eller Ungdatarapporten 2020, at de opplever mobbing i skolen.</div><p></p><p>Første episode er ute og henvender seg til alle. Du finner meg på Spotify eller i kolonnen til høyre på denne siden. Bli gjerne med!</p><p>Her er den: <a href="https://open.spotify.com/show/3JwwbPYS23p7uhsNoPlb6I" target="_blank">ANTIMOBBEENTUSIASTEN</a> </p>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-46299762229437108552020-08-19T21:13:00.002+02:002021-04-30T00:41:27.922+02:00En lærers blind date<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeipMgOfXwWqdpmfqcfkAz4k3UOxDzJj4XCKdHqf-9k_xdQ_tjTmtyMt7GPabprAHxd6Zsnz0B_XouqI8AjZtOvbeaB09pHEj-dVTqSOy6Ma9BBQi5nW0x4Rws62E1qLdeDKuY5Aw9ort5/s713/En+l%25C3%25A6rers+blind+date.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="565" data-original-width="713" height="253" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeipMgOfXwWqdpmfqcfkAz4k3UOxDzJj4XCKdHqf-9k_xdQ_tjTmtyMt7GPabprAHxd6Zsnz0B_XouqI8AjZtOvbeaB09pHEj-dVTqSOy6Ma9BBQi5nW0x4Rws62E1qLdeDKuY5Aw9ort5/w320-h253/En+l%25C3%25A6rers+blind+date.jpg" width="320" /></a></div> <p></p><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-family: "Segoe UI Historic", "Segoe UI", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto" style="font-family: inherit;">Disse første dagene i august kan kanskje sammenlignes med en blind date. De er i hvert fall veldig spennende. Det er skolestart rett rundt hjørnet. Det kribler i magen over alt det usikre. Tanker og spørsmål melder seg, som hvem er elevene, lar de seg forene og bli ett lag, hvilke utgangspunkt har de og hva skal til for at de blir med på "reisen"? Og så følger de didaktiske tankene etter; hvordan kan jeg bidra litt bedre enn før, om uprøvde opplegg eller fikse ideer og hjelpetriks tenkt/funnet i løpet av sommeren. Må finne notatene! NÅ! </div><div dir="auto" style="font-family: inherit;"><br /></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-family: "Segoe UI Historic", "Segoe UI", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto" style="font-family: inherit;">Det er liten tvil om at overskuddet er tilbake. Iveren også, for inn på kontoret bærer det i et forrykende tempo. Det letes på PC'en, i papirbunker og permer… </div><div dir="auto" style="font-family: inherit;"><br /></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-family: "Segoe UI Historic", "Segoe UI", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto" style="font-family: inherit;">På en, to, tre er ferietilværelsen, familien og hagen byttet ut med en hodestups forelskelseslignende følelse - i alle fasettene ved læreryrket. Og med det, er skoleåret i gang.</div><div dir="auto" style="font-family: inherit;"><br /></div></div><div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q" style="background-color: white; color: #050505; font-family: "Segoe UI Historic", "Segoe UI", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; margin: 0.5em 0px 0px; overflow-wrap: break-word; white-space: pre-wrap;"><div dir="auto" style="font-family: inherit;">Til alle lærere med nye klasser; nyt disse dagenes kribling og fagutforsking. De er dere vel unt - og litt misunt <span class="q9uorilb tbxw36s4 knj5qynh kvgmc6g5 ditlmg2l oygrvhab nvdbi5me fgm26odu gl3lb2sf hhz5lgdu" style="display: inline-block; font-family: inherit; height: 16px; margin: 0px 1px; vertical-align: text-bottom; width: 16px;"><img alt="🙂" height="16" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/ta5/1.5/16/1f642.png" style="border: 0px;" width="16" /></span></div></div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-40063712925310042582020-05-30T19:34:00.003+02:002021-04-30T00:42:22.574+02:00Barnet ditt opplever mobbing - Hva gjør du?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJcgWNmM9ZACTbWjqqHbe-cmY_raNNqZL6LpMILWT42Hf-3dOMiF3N9fDpp_oPornJrfvgAaBCkRlVgRt_AhzyRSAaqJTemFqzzjLmUUxK2lNOBoA5OusNK3FW9hAC5NOv5zB7eXN8R-lF/s1600/1590860083486549-0.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;">
<img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJcgWNmM9ZACTbWjqqHbe-cmY_raNNqZL6LpMILWT42Hf-3dOMiF3N9fDpp_oPornJrfvgAaBCkRlVgRt_AhzyRSAaqJTemFqzzjLmUUxK2lNOBoA5OusNK3FW9hAC5NOv5zB7eXN8R-lF/s1600/1590860083486549-0.png" width="400">
</a>
</div><div><span style="letter-spacing: 0.2px;"><br></span></div><div><span style="letter-spacing: 0.2px;">Jeg har ikke møtt noen foreldre som sier at de var forberedt på at barna deres skulle oppleve mobbing. Ingen! Hvorfor skulle de være det? Vi har da verdens beste barn, ikke sant🥰 Det er da ingen grunn til å mobbe dem!⠀</span></div><div>⠀</div><div>Enig, men realiteten er jo ikke slik. 😕 Tvert imot, med så mange som opplever mobbing hver dag, er det greit å ha forberedt seg noe - litt som å kunne nummeret til ambulansen👍 ⠀</div><div>⠀</div><div>Så, la oss si at du får vite at barnet ditt opplever mobbing på skolen. Hva gjør du da? ⠀</div><div>⠀</div><div>1. NOTERER DU ned, både det du først fikk vite, men også det ditt barn forteller? Historiene kan være ganske så forskjellige, så det kan bli mange detaljer å huske. ⠀</div><div>⠀</div><div>2. RINGER DU FASTLEGEN?⠀</div><div>Hvorfor? Fordi mobbingens konsekvenser dreier seg aller mest om psyken - hvordan barnet takler det de har opplevd. Jo kjappere helse koples på, jo mer kan eventuelle konsekvenser reduseres. ⠀</div><div>⠀</div><div>3. RINGER DU SKOLEN?⠀</div><div>Ja, selvfølgelig bør du kontakte skolen, men kanskje heller skriftlig og ber om et møte enn pr telefon? Helt enig👌⠀</div><div>⠀</div><div>Og, hvis du er i tvil, er punktene like aktuelle for barna/ de unge på begge sider av mobbingen 👍⠀</div><div>⠀</div><div>Vi klarer å huske tre ting, gjør vi ikke?</div>Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-69812303636909902042017-06-25T17:19:00.004+02:002017-06-25T17:19:54.872+02:00#sommerlesing 2017<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2TEZmNXXwZnoiF-zEJ77R7HqIHjwjLlK2QxuPw0oSrP50PLzfut_40bzJkoQqBM_i4plQHuhmJQmIZHaqOAYl0KhlYt9MpVEBNmEtnG2f-bT2HoKoqUrEOIJBrmwMvoMzyJPqOu-mXFAZ/s1600/Lesing+-+sommerlesing.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="773" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2TEZmNXXwZnoiF-zEJ77R7HqIHjwjLlK2QxuPw0oSrP50PLzfut_40bzJkoQqBM_i4plQHuhmJQmIZHaqOAYl0KhlYt9MpVEBNmEtnG2f-bT2HoKoqUrEOIJBrmwMvoMzyJPqOu-mXFAZ/s320/Lesing+-+sommerlesing.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="font-size: x-large;"><b>Blir du med og deler hva du leser?</b></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Det er noe eget med denne tiden på året. Mange gis anledning til å lese alt en ønsker (og ikke bare det en må). Flere med meg har sikkert en bunke eller ti med lektyre spart opp for akkurat denne tiden. Om vi deler med hverandre hva vi leser, kan hver og en av oss få tips til lektyre vi kanskje ellers ikke hadde kommet over. Det må vel være en god ide?</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
Ingen restriksjoner til sjangervalg. Noen kommer til å lese fagstoff, andre skjønnlitteratur. Ingen betydning om du er en lesehest eller ei. Jo flere som blir med, desto mer nyttig kan delingen vise seg. </div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
En oversikt vi kan bruke finner du <a href="https://docs.google.com/spreadsheets/d/1G5gCS1_NvNQB3pAWIpGH0ke1oZefJKfZvS7Bshvbsgs/edit?usp=sharing" target="_blank">her</a>. Del gjerne - og bli med :-)</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="color: #bf9000; font-size: x-large;">God #sommerlesing :-)</span></div>
<br />
<br />Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-85379464693557620762017-03-06T12:59:00.000+01:002017-03-06T14:00:21.344+01:00Fraværsdebatten er over<div dir="ltr" style="text-align: justify;">
<b><br></b>
<br>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiogaS8hB0JGAQNAxq8s4e2O8N5-wZbm5OTNSnJnmx4qXxFqOefHLOhkC7sAtMZtMCJ9QJmNmnlOnFzoFAFHn2drhnpwN0gjBHyD15BGn_ohy5blF44tiHHNd1ywrYXokO6DiLepLrpWXIi/s1600/Frav%25C3%25A6rsdebatten+er+over.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="206" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiogaS8hB0JGAQNAxq8s4e2O8N5-wZbm5OTNSnJnmx4qXxFqOefHLOhkC7sAtMZtMCJ9QJmNmnlOnFzoFAFHn2drhnpwN0gjBHyD15BGn_ohy5blF44tiHHNd1ywrYXokO6DiLepLrpWXIi/s400/Frav%25C3%25A6rsdebatten+er+over.jpg" width="400"></a></div>
<span style="font-family: "times new roman"; font-size: 12pt; font-weight: 700; white-space: pre-wrap;"><br></span>
<br>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: "times new roman"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 700; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Et lovforslag ligger på bordet, som løser de største bekymringer ved fraværsreglene. Samtidig kan forslaget by på flere regelutfordringer i skolen, men de snakker vi ikke om. </span></div>
<b id="docs-internal-guid-a40902e0-a36d-5b10-b128-9b9dde4adb62" style="font-weight: normal;"><br></b>
<br>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: "times new roman"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Mange elever kan snart slippe jubelen løs. Selv om fraværsreglene ikke endres, vil det nye lovforslaget sannsynligvis treffe målgruppen bedre. Lovforslaget gir elever, lærlinger og lærlingskandidater i videregående en uinnskrenket rett til videregående opplæring, se Prop 57 L (2016-2017), side 68. Det er det grunn til å glede seg over. </span></div>
<br>
<span style="font-size: 12pt; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Lovforslaget betyr at ingen hindres i å gjennomføre videregående, for eksempel på grunn av for høyt fravær. Dermed står heller ikke elevers fremtidsmuligheter på spill lenger. Det betyr også at særlig sårbare elevgrupper ikke vil rammes urettmessig. Reglene består, men får altså ikke like store konsekvenser om lovforslaget går gjennom. Fraværsdebatten, slik vi kjenner den, er over. Ved for høyt fravær, vil elevene kunne ta skoleåret om igjen - igjen.</span><br>
<span style="color: #999999; font-family: "times new roman"; font-size: 16pt; font-style: italic; text-align: center; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: 16pt;">"Satt på spissen, vil elever kunne gjøre
</span><span style="font-size: 16pt; text-align: center;">det de vil med hvem/hva de vil,
</span><span style="font-size: 16pt; text-align: center;">og ellers stikke innom når det passer."</span></div>
</span><br>
<ul style="margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
</ul>
<b style="font-weight: normal;"><br></b>
<br>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span id="docs-internal-guid-a40902e0-a36e-e1e0-9bb0-d926d435c778"><br><span style="font-size: 12pt; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">At videregående opplæring blir en rettighet, fremfor en plikt som i grunnskolen, gjør at lovforslaget også vil påvirke andre reguleringer i skolen, som skolereglementet. Ingen handling vil kunne gi grunnlag for å miste rettigheten. Selv skolens strengeste sanksjonsmulighet - utvisning for resten av skoleåret - mister sin tyngde og verdi for elevene. Det betyr at elevene, ved overtredelse av regelverket, vil gis ny mulighet til å komme tilbake, enten til samme skole (og samme lærer) eller en skole i regionen, senest neste skoleår. Satt på spissen, kan elever i fremtiden gjøre det de vil med hvem/ hva de vil, og ellers stikke innom når det passer. De vil også kunne bli værende så lenge de vil.</span></span></div>
<span style="color: #999999; font-family: "times new roman"; font-size: 16pt; font-style: italic; text-align: center; white-space: pre-wrap;"><div dir="ltr" style="text-align: justify;">
<span style="color: #999999; font-family: "times new roman"; font-size: 16pt; font-style: italic; text-align: center; white-space: pre-wrap;"><br></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: 16pt;">Kun slag i luften?</span></div>
<div style="text-align: right;">
<span style="font-size: 16pt;"><br></span></div>
</span><div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Innføringen av fraværsgrensen har igjen vist en utfordring ved utdanningssystemet vårt. "Hvordan forholdene er, må forstås </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">før</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> man planlegger en strategi for endring", uttrykker professor og skoleforsker Jorunn Møller (2010) i boken </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Lære og/å lede</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">. Nasjonalt nivå fanger utfordringer i skolen, for eksempel at fravær er et problem for opplæringen, men mangler praksiskunnskapen. Det er mer et spørsmål om på hvilken måte skoen trykker, ikke hvor. Har man ikke denne forståelsen, kan "endringene bare bli et slag i luften", konkluderer Møller. Med lovforslagets utdanking av fraværsgrensen, blir kanskje sistnevnte stående som nettopp det - et fraværsslag i luften?</span></div>
<span id="docs-internal-guid-a40902e0-a36f-e90a-1031-2908ba372676"><br></span>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Til forskjell fra fraværsreglene, vil ikke lovforslaget ha betydning for alle i skolen. Majoriteten av elever både møter opp, følger regler og gjennomfører skoleløpet på ordinær tid. Kanskje er det å male "fanden på veggen", men det er de få elevene, som bryter med reglene av ulike grunner, som kan gjøre forskjellen på å innføre en elevrett versus -plikt til et dilemma for skolen i fremtiden. En skole med reduserte reguleringsmuligheter og nærmest konsekvensfritt handlingsrom for elevene, kan fort få en egen drivkraft for endring - i forholdet mellom elever og skolen. Vi kan også få en ny samfunnsbekymring - ikke frafalls-, men evighetselevene. Dette var vel neppe intensjonen med Kunnskapsdepartementets lovforslag, og </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">kan </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">bli et nytt slag i luften. </span></div>
</div>
Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7966545473347441355.post-69124857327479905012016-07-17T13:36:00.001+02:002016-07-17T13:36:33.579+02:00PåbyggsforumHer er et forslag jeg har sendt ut, om å etablere påbyggsforum lokalt, regionalt og så nasjonalt:<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoF4co1ZceeVN9WFF73z5-G2vbTHJaTrtYN_Xy10T0bsY87pGjuT-MxO_iN3HN9c3f74zW3B-21wCPmww4gI-ZEw5OS6lso7Aecc39f7a_Xgx1C7hAfZXOhNl8_SaBikwBC1YMWJ9Xa9Jk/s1600/P%25C3%25A5byggsforum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="173" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoF4co1ZceeVN9WFF73z5-G2vbTHJaTrtYN_Xy10T0bsY87pGjuT-MxO_iN3HN9c3f74zW3B-21wCPmww4gI-ZEw5OS6lso7Aecc39f7a_Xgx1C7hAfZXOhNl8_SaBikwBC1YMWJ9Xa9Jk/s320/P%25C3%25A5byggsforum.jpg" width="320" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span id="docs-internal-guid-bf105992-f8a3-4e42-bd0b-392c6c20fb8b"><div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: center;">
<span style="font-size: 16px; font-weight: 700; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">DET ER TID FOR SATSING PÅ PÅBYGG!</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Aust-Agder fylkeskommunes kan se ut til å anerkjenne behovet for å satse på påbygg, ikke minst, ved sin søknad om midler til et frafallsprosjekt. Selv om det trolig skal favne elevmassen generelt, er der liten tvil om at påbygg vil oppta en betydelig plass i et slikt prosjekt. Kan det i denne sammenheng også være interessant å vurdere etableringen av en ny samarbeidsarena - et påbyggsforum? </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; font-weight: 700; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Hvorfor forum for et studieprogram?</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Påbygg er et så vidt annerledes studie enn alle andre studieprogram, både for lærere og elevene, at en slik etablering med fordel kan favne studieprogrammet fremfor fag. Her tas to pensumår på ett, selv om det for mange elever dreier seg om en nivåstigning fra skolestart til -slutt som går over langt flere årstrinn. Kontaktlærerne kan ha ulik fagtilknytning, utfordringene gjelder generelt og et slikt forum vil være aktuelt for alle klasselærere i større eller mindre grad.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Elevgruppene er komplekse og spenner vidt i nivå, sosioøkonomisk bakgrunn, alder og årsak til deltagelse. Her er kompetansenivået fra 4. klasse på barnetrinn til tilnærmet VG3, et alderspenn på opp mot ti år, noen veldig motiverte og andre som - mer eller mindre - er plassert her i mangel av andre tilbud. Dette gir lærere utfordringer av en annen karakter enn undervisning på studiespesialiserende studieprogram.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Det synes vanskelig å oppnå forståelse for at lærere på påbygg trenger ekstra velutstyrte verktøykasser, altså undervisningsrepertoar og -modeller. Faglig trygghet er særdeles viktig for å kunne dekomprimere og tilpasse nivå og utvikling. Kanskje viktigst, er imidlertid bruken av både repertoar og fag, såkalt "didaktisk fantasi", for å lykkes som påbyggslærer.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Andre underkommuniserte og lite anerkjente aspekter ved det å være lærer for påbyggsklasser, aspekter like fremtredende og minst like tidkrevende som de faglige, er tilpasning og omsorg. Her kommer for mange elever med utfordringer som tidligere ikke har blitt avdekket, i hvert fall ikke i form av dokumentasjon. Det kan dreie seg om (dobbel) dysleksi, dyskalkuli, ADD osv., eller spesielle tilpasningsbehov i prøve-/tentamen-/eksamenssammenheng. I tillegg kommer (alt)for mange med så store utfordringer på det personlige plan, som påvirker deres skolegang og dermed blir en del av det lærer må ta tak i.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; font-weight: 700; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Hvorfor bør Aust-Agder fylkeskommune sette seg i førersetet for etablering?</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">I dag finner utviklingsarbeid sted innenfor de ulike fagområdene, som har flertallets elevmasse, nemlig studiespesialiserende studieprogram, for øye. Det er både rett og rimelig, men siden påbyggsåret krever så vidt mye mer av lærerrollen, vil en arena for verktøykassebygging, etablering av delingskultur av tips og erfaringer, nye ideer utvikles, rammer legges osv. være hensiktsmessig.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Det er klart dette kan - og tidvis gjøres - lokalt på hver skole. Imidlertid vil det trolig astedkomme stor interesse, både på regionalt og nasjonalt nivå, om en kan satse noe høyere. Det er et stort hull i felles utviklingsarbeid for påbygg og det er dette det er ønskelig at Aust-Agder fylkeskommune setter seg i førersetet for å gjøre noe med.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; font-weight: 700; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Behovet er der allerede</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Hvilke elevgrupper som gjennomfører studieprogrammet og hvor mange som (mis)lykkes, virker i dag å være for tilfeldig og læreravhengig. Slik kan det ikke forbli. Ønsker vi å gjøre noe med frafallsproblematikken og gjennomføringsgraden, kan et tiltak som foreslås her være med på å få til endringer til beste for elevene, i tillegg til en større kvalitetssikring og -utvikling av lærerne som underviser i studieprogrammet.</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Hvert år blir jeg kontaktet av både lærere og elever fra hele landet. Lærere ønsker oftest tips og ideer, i tillegg til å spørre om hjelp og støtte. Elevene ønsker mer konkrete hjelpedokumenter, oppgaver som gir nødvendig trening osv. For meg, er det derfor liten tvil om at behovet allerede er "det ute".</span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div>
<div dir="ltr" style="line-height: 1.38; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 16px; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Ikke mange brenner for påbygg, være seg politikere, skoleledere, lærere eller elever. Det må vi gjøre noe med, for det er ingen grunn til noe annet. Fylket har oppnådd relativt greie resultater i forhold til landsgjennomsnittet i noen år nå, noe som kan tilsi at vi er på rett vei. Nettopp derfor kan vi klare å stake ut en kursendring regionalt. </span></div>
<br /><div style="text-align: right;">
<span style="font-family: Arial; font-size: xx-small; white-space: pre-wrap;">(Forslag sendt 7. desember 2015)</span></div>
</span></div>
Tine i fartahttp://www.blogger.com/profile/01288876420968741307noreply@blogger.com0