Et annet fokus på skoleledelse?

Med stor interesse for forholdet mellom skoleeier og skoleledelse, ikke minst det potensialet for utvikling som deri ligger, har jeg de siste ukene lest fagartikler, doktoravhandlinger og masteroppgaver som kan si noe om forholdet. 

Både (fylkes-)kommunene og den enkelte skole har ansvar for oppfølging av resultater i skolen. Dette er ikke nytt, men skjøt fart ved innføringen av det nye inntektssystemet i 1986 og stadfestes i Kommuneloven av 1992. Heri ligger krav om målstyring og system for vurdering og tilbakemelding, jfr. opplæringslovens § 13-10, og krav om utvikling i skolen som lærende organisasjon, jfr. Senge (1990), (St. meld. 31 (2007-2008)). Selv om (fylkes-)kommunenes har fått mer ansvar for skolene som følge av disse endringene, har de også fått større handlefrihet, i form av mer penger og klare mål (Møller, 2010).

I lesing av foreliggende forskning, blir det da nedslående å konstatere at konstruktive samarbeid mellom (fylkes-)kommuner og skoleledelse ser ut til å være tilfeldig. Engelsen og Langfeldt (2009) peker på manglende kompetanse i kommuner etter desentraliseringen, som har resultert i manglende utnyttelse av handlingsrommet (fylkes-)kommunene har fått. De finner ingen forskjeller på to- vs. trenivåkommuner i den forbindelse. Atter, finner de at skoleledere ikke føler seg ansvarliggjort for resultater, nettopp fordi de ikke blir fulgt opp. Emstad (2012) og Wahl (2010) ser ut til å stadfeste dette i sine studier, hvor "hvordan og hvorvidt" utviklingsarbeid skjer, ene og alene skyldes den ansatte - rektor eller kommunalsjefen (Emstad 2012). Slik kan det ikke være. 

Roald (2010) peker på utfordringen som ligger i det å skulle omforme informasjon til handling når det gjelder kunnskapsutvikling mellom skoleeier og skole i arbeidet med skolen som lærende organisasjon og kvalitetsvurdering. Her kan det se ut til at Emstad (2012) har et svar, nemlig å kombinere skoleeiers kontrollbehov med pedagogisk utviklingsarbeid. Wahl (2010) peker på kommunalsjefens fagkompetanse, grundige jobbing med skolene, herunder ved etablering av felles verdier og begreper med skolene samt tett oppfølging, analysering og møter med alle ledd i skolen, som avgjørende for samarbeidet. En annen studie viser hvor viktig felles verdisett og begreper er. Tross godt kvalitetssystem og kultur for å drive utviklingsarbeid blant ansatte, oppleves samarbeidet mellom kommune og skoleleder tungt og til tider motstridene (Andersen, Dellemyr og Eckhoff (2005)). Her kan årsaken være manglende etablering av felles verdier og begreper. 

Det er liten tvil om at vi må få til mer enn å basere oss på tilfeldigheter eller enkeltpersoner for å utnytte utviklingspotensialet som ligger i et samarbeid mellom (fylkes-)kommune og skoleleder. Fremtidig lesing og egen forskning kan kanskje avdekke flere svar = fortsettelse følger...