Elevene som virkelig fortjener heiarop!

Absolutt alle elever fortjener heiarop. Likevel stikker denne elevgruppen seg ut fra resten. De får til noe ikke alle andre klarer. Likevel snakker vi nesten ikke om dem. Få - om noen - politikere kjemper for dem. Blir de nevnt, er det alltid i negative ordlag. En nesten umenneskelig oppoverbakke går de, og nå skal det bli enda tøffere for dem. Stopp og tenk! Absolutt alle burde heller juble litt ekstra for og gjøre stas på dem!

Har du hørt om elevene som forsøker ta videregående skole på to år, i stedet for på normerte tre år? Forsøket skjer i Oslo, hvor en liten gruppe har blitt opptatt til ordningen, både ut fra karakterer og motivasjon (gjennom intervju). Disse (få) elevene har fått en del pressedekning og omtale og heiarop fra politikere. Slik er det ikke for gjengen jeg ønsker å heie på, selv om de har en langt vanskeligere "vei" å gå.

Uten karakterkrav kommer elevene fordi de (i) ønsker å studere videre, (ii) ikke vet hva de vil videre, (iii) fordi de ikke har fått lærlingplass eller (iv) fordi de har blitt plassert der. Motivasjonen spenner over hele skalaen, interessene fra alle yrkesfaglige tilbud like så og alderen skiller dem med opptil ti år. De går fra klasser på 15 til 30-35 elever. Nå skal de ta to pensumår på ett, i akademiske fag. Ved avsluttende eksamen blir elevene målt på lik linje med elevene som har 13 års akademisk studieløp.

Lærerutfordringene er mange. Modenhet; mens noen likestiller studiet med obligatorisk skolegang, hvor det viktigste er å fremheve sine rettigheter og overse sine plikter, er der andre som har etablert familie og hjem, jobbet i noen år og er voksne mentalt og i erfaring. Utfordringer; Mange av dem har store huller fra tidligere skolegang. De fleste har valgt vekk akademiske fag, fordi de ikke har gjort det godt i disse tidligere (og funnet yrkesfagene mer interessante, da). Ingen av dem aner hva de går til når de søker seg til påbygg, og mange av dem har i utgangspunktet liten eller ingen forutsetning for å skulle klare løpet.

Om elevene ikke har nok utfordringer gjennom skoleåret, opplever de i tillegg en manglende støtte og forståelsen fra samfunnet - fra sine nærmeste til politikere nasjonalt. De nærmeste forstår ikke hvor tøft det er, fordi statusen generelt i samfunnet er lav for påbyggsstudiet. Fra politikerhold snakkes det kun om påbygg når det gjelder gjennomføringsgrad, frafall eller strykprosent. Selv jeg har opplevd å bli klappet på skulderen i støtteerklæring, fordi jeg underviser påbyggsklasser. Det må ta slutt!

Fraværsprosenten som nå innføres fra høsten av, gagner kanskje andre elever, men ikke påbyggselevene. Strammere rammer vil gjøre studiet enda tøffere for denne elevgruppen, og det vil (trolig) slå veldig uheldig ut. Skal de klare det tøffe løpet studiet innebærer, må vi, lærerne, gis anledning til å skape det rommet elevene trenger for å komme i mål.

Lite visste jeg hva jeg gikk til da jeg flyttet til Arendal for å ta over en påbyggsklasse. Siden har disse elevgruppene blitt mine fantastiske krigere. Uansett hvilke utfordringer de har kommet inn i mitt klasserom med, har hver og én reist seg - skritt for skritt - og kommet seg vel i mål. Disse elevene er unike, i alle ordets betydninger. Statistikken sier at 1/3 av elevene ikke kommer gjennom studiet. Den nye fraværsprosenten bekymrer meg, både for at dropout-satsingen har vært bortkastet og at innføringen blir den siste dråpen for hva gruppen tåler. Dette er en gruppe elever som virkelig trenger tilpasset opplegg, og derfor burde de gis det "rom" vi lærere ser de trenger. La oss vise at vi heier på dem, slik de fortjener!

En undervisningsøkt på sparket - Fy, eller?

Denne uken kastet jeg loss neste dags undervisningsplan til fordel for en video jeg kom over. All lærerfornuft strittet imot. Jada, jeg kan underskrive på det også i dag. Når det er sagt, er det ingen tvil om at jeg gjorde det rette og vil gjøre det igjen, og det er klart det har sin fordel å ha kjørt studieprogrammet noen år...

På jakt etter refleksjon

Ny produksjon er levert inn. Ja, jeg snakker selvfølgelig om heldagsprøvene. Målet om å holde igjen karakteren til den neste produksjonen leveres, kan vise seg noe vanskelig å overholde så tett opptil terminslutt. Det betyr ikke at fokuset på maksimal utnyttelse av hver produksjon skal gå i glemmeboken et øyeblikk. Derfor går vi heller på jakt.

På jakt etter den gode innledning
I et googledokument limte jeg inn alles innledninger under hverandre og delte disse ut. Elevene jobbet tre og tre sammen.

Instruks:

1. Diskutér dere frem til den gode innledningen.
2. Diskutér hva som gjør innledningen så god og begrunn med bakgrunn i kravene til en innledning.
3. Finn frem til noen forbedringspunkter. Begrunn disse.

På denne måten holder vi fokus på det positive, jobber for å gjøre en tekst bedre og - ikke minst - oppøver evnen til refleksjon. 

På jakt etter det gode avsnitt

Her fikk elevene utdelt sine heldagsprøver på papir. Hver elev finner et godt avsnitt i egen produksjon og sender dette til meg. Deretter lages et nytt fellesdokument, slik som for innledningen ovenfor. Instruksen og prosessen er også lik, hvor elevene tar utgangspunkt i kravene til oppbygging av avsnitt før de finner frem til det gode avsnitt, hva som gjør dette avsnittet så godt og hvordan det kan bli enda bedre.

***

Selv om vi ikke rakk det i år, er det ønskelig å avslutte med en fellesdiskusjon, hvor gruppenes funn og begrunnelser reflekteres over i plenum. Det gir mulighet for enda mer læring.

For at en slik prosess skal være vellykket for hele gruppen, kreves et positivt læringsfokus, litt kort tid, trygge rammer og ingen aksept for negativ omtale av tekstene. Den klasseromsånden må vi ha skapt på forhånd. Mitt håp er at elevene opplever refleksjon over egne tekster mer relevant enn eksempeltekster som skyter langt over eget nivå, som fort kunne ha vært tilfellet ved bruk av eksamensbesvarelser. 

Legger listen høyt for kommende skoleår

...i farta...

Etter et solid unntaksår, nærmer et nytt skoleår seg. Det kan bli mitt siste år med påbyggselever. Da er det på sin plass med noen endringer - en deling av de valg jeg tar, som kontakt- og norsklærer. 

Valget om å dele er tatt på bakgrunn av følgende:

• Elevgruppene på påbygg er veldig ulike. For noen må et løft starte helt nede på barneskolenivå, og mange har store kunnskapshull. I tillegg er der ofte en del utfordringer for elevene, være seg diagnoser eller opparbeidede hindre. Dette innebærer at mange tilpasninger gjøres hvert år, både når det gjelder nivå, innhold og gjennomføring.  
• Mange elever finner frem til meg - forunderlig nok - og ber om hjelp med påbygg. Hvis tilgang til flere forklaringer/ andre opplegg kan bidra til at flere elever gjennomfører, er jo det positivt.
• Det er ikke bare elever som synes påbyggsåret er utfordrende. Mange lærere uttrykker det samme, i likhet med forlag som har tatt kontakt. Hvis mine erfaringer, tanker og valg kan bidra til refleksjoner, om så med konklusjon om avskriving av samme, er jo det også positivt?   

Valget om å dele er imidlertid underlagt den viktige faktoren TID. Dette blir derfor ingen deling av de store digitale nyvinninger, mer digital deling av stoffet jeg bruker. Vel, vel. Delingen gjøres på tre arenaer: 

    

Det er opprettet en blogg for elever. Bloggen vil følge skoleåret, hvor linker vil åpne Google-mapper og -dokumenter med planer, undervisningsfoiler, oppgaver, maler osv. vi bruker. Du må gjerne følge bloggen :-)

I tillegg til bloggen, er det opprettet en Twitter-konto. Jeg har tidligere benyttet en lukket Facebook-gruppe, men nå forsøkes heller Twitter. Kontoen er gitt navnet "3PBTA_ARVS", og jeg twitrer under navnet @Pabyggtwitrer. Følg oss gjerne :-)

Bloggen du leser nå, under etiketten "Påbygg - for lærere", vil by på de tanker, erfaringer og valg jeg tar gjennom skoleåret. Denne vil ikke begrunne alle pedagogiske valg jeg tar hver dag, men heller ta for seg spesielle dager, hendelser og situasjoner. Du må gjerne følge meg her også :-)


Når en tar sats...

...bør en ha vurdert avstand til grunn. Det blir et hektisk skoleår, og dette er bare ett av sideprosjektene jeg holder på med, men det har gått veldig bra med kullene mine. At noen stryker, har vært unntaket og ikke regelen. Derfor tør jeg dele og ta sjansen på at prosjektet lar seg gjennomføre - "Den som intet våger, intet vinner!"

Blir du med?

Er du interessert i påbygg, undervisningstanker, materiale/ideer osv., er det bare å bli med på lasset. Som nevnt, blir her benyttet ulike nivå, tilpasninger og justeringer etterhvert som elevene avanserer. Det kan altså dukke opp materiale som kan benyttes flere steder enn hos oss. Kan vi i tillegg få igang noen diskusjoner underveis, kan dette vågale prosjektet bli meget interessant og lærerikt :-) 

...i farta...

Skrive bok?

Kjære leser,

Jeg er for tiden i tenkeboksen og lurer på om jeg skal skrive en bok. Det vil da være snakk om en bok med tittelen "Påbygg - for lærere".

Det store spørsmålet i den forbindelse er selvsagt - vil det være interesse for noe slikt?

Er det det?

UTKAST

INNLEDNING

Antall elever som søker påbygning til studiekompetanse (heretter "påbygg"), blir stadig flere. Nå gis elever med fagbrev en rett til å ta påbyggsåret. Det betyr også flere lærere. Derfor denne boken.

Årsakene til at elever velger påbygg, er ulike. Noen begynner direkte etter VG2 yrkesfag, noen bruker året til å finne ut hva de vil videre og noen ønsker videre utdannelse etter oppnådd fagbrev. Det er sikkert mange flere årsaker, men det er disse jeg møter mest i hverdagen. 

Det å undervise påbyggselever er ikke helt det samme som å undervise andre linjer på videregående. Fagene vi lærere brenner for, er ofte de fagene elevene har unngått ved valget av yrkesskole tidligere - mange på grunn av at de ikke har opplevd mestring i disse. Årsakene til det, er også mange. 

Min påstand er at det er en gave å undervise disse. De er fantastiske og de mest krevende! De er de mest sårbare, men også de mest villige! Mange kommer med dårlige forutsetninger og mange hull i opplæringen i våre fag. De er imidlertid også de som på bare ett skoleår vokser, lærer og utvikler seg aller mest. Det er et eventyr å få lov til å følge dem.

Jeg er ingen typisk fag- eller kontaktlærer, ei heller opptatt av å være det. Fokuset mitt ligger på å strekke elevene lengst mulig, samtidig som de opplever læring, mestring og et godt år. Mange innfallsvinkler benyttes for å oppnå forståelse og læring hos elevene. Kravene er høye, både til elevene og meg selv. 

Det er altså hvordan jeg løser påbyggsåret som står i fokus i denne boken. Her gis tips, opplegg og råd på veien. Disse kan brukes også i "vanlige" norsktimer, både på VG2 og VG3.