Kjære lærerkolleger - Kom nu!

Streiken er over. For mange oppleves dagene nå som travle, langt mer travle enn normalt. En skal komme ajour og tilbake til hverdagen igjen så kjapt som mulig. Det er krevende, men kom nu!

Det inngrodde systemet med foreningstilknytning hemmer kanskje mer enn det gagner akkurat nå. Ikke misforstå, foreningstilknytning gir mening, men under forhandlingene med KS ble det tydelig at Utdanningsforbundet ikke hadde oppfattet medlemmenes ståsted. Likevel lar vi den samme ledergruppen fortsette neste forhandlingsrunde. Heller ikke den oppnådde ønsket resultat. I hele perioden kampen har pågått, har våre bidrag vært i form av godt tilbakelente refleksjoner og vurderinger av partene og prosessen. Ofte har disse vært på linje med strykkarakter. Den trenden ser dessverre ut til å fortsette, særlig om en gjør gruppen «Arbeidstidsforhandlingen» på Facebook til målebarometer. Ingen tvil om at vi er gode i vurdererrollen.

Det er enklere å vurdere eller kritisere enn å være utøver og gjøre seg til gjenstand for andres vurdering. Likevel balanserer vi begge roller i yrkesutøvelsen. Ja, det er travelt på jobb nå. Ja, det er forståelig om du er lei av å kjempe for retten til å få lov til å gjøre en god jobb for elevene og bare vil tilbake til arbeidet og hverdagen igjen. Imidlertid er det nå politikerne og resten av befolkningen er seg bevisst de forhold det må gjøres noe med, ikke bare for elevene, men også for vår profesjon. Jo lenger det ventes, dess vanskeligere vil det være å få gehør.

Kanskje må vi rett og slett opp av stolen og gjøre det selv? Det burde være en lett oppgave å løse.

Beundrer du dine kolleger? Det gjør jeg. Hvilken fantastisk kunnskap de har, den utrolige kreativiteten de besitter og evnen de viser til å lage solide opplegg for elevene sine dag etter dag. En slik oppfatning har trolig du også. Det er denne kunnskapen, kreativiteten og evnen vi må gjøre bruk av igjen – denne gangen i samlet gruppe og for oss selv.

En elektronisk møteplass, slik «Arbeidstidsforhandlingen» har vært, har et utrolig potensiale i nettopp det å kunne stake ut en ny retning. Kanskje kunne en slik arena fungert som myldreplass og der et felles lærerprosjekt ble igangsatt? Sjansen for litt innsats fra mange har langt større mulighet for virkning og gjennomslag enn kun iver fra få. Du må derfor også på banen.

Sukk og stønn, tenker du kanskje. Ja, det har vært slunken oppslutning for de som har ytrer forslag om å sette i gang kreative debatter om veien videre. Det holder ikke. Er kampen over? Nei, så absolutt ikke! Det er nå den starter og det haster!

 «Kom nu», sier danskene når de vil mane andre til å bli med. Det er akkurat det dere bes om her, kjære kolleger. La oss ta et skikkelig slag for oss selv! Kom nu!