Lærerløftet - Et løfte med et løft?

Et løfte med et løft?

Begrepet "lærerløftet" kan leses på flere måter. Så langt har en fokusert på behovet for ytterligere utdannelse. Det nye kravet om mastergrad er altså et slikt løft. Langt mer spennende er det å se begrepet som et løfte Høyre gir lærerne. 

Vi har alle vært vitne til kunnskapsministerens høye tempo i annonseringen av nye tiltak. Det er forståelig. Han - og partiet - har gitt et løfte om satsing på skolen. Endring i praktisk-pedagogisk utdanning ("PPU") er et slikt løfte.

Tiltakene - eller ideene - som fremmes er imidlertid ikke viktige i seg selv. De fremstår så langt mer som reklameskilt for ny klesmote enn oppskriften på det å bli en bedre lærer. Det er imidlertid det siste som er viktig i skolesatsingsløftet til Høyre, og det er dette kunnskapsministeren skal levere. Øverst på gjøremålslisten hans antas derfor det nå står;-

"Vise kvalitet" innebærer, for meg, en bekreftelse om;- 

• at Høyre ikke setter likhetstegn mellom mastergrad og det å bli en bedre lærer. Studenten vil ha mer faglig dybdekunnskap, ja, men læreryrket har så mange flere fasetter enn det. Som et minimum må en anerkjenne dets utøverside.
• at Høyre ser utfordringen i lærerutdanningen først og fremst ligger i oppsplittingen av de ulike grenene i studiet - fag, pedagogikk og utøvelse. Ikke for studiet i seg selv, men for studentene. Det å lære seg å tenke i kombinasjonen av disse grenene, tar tid, noe utdanningen også bør gjenspeile i langt større grad enn i dag.
• at Høyre forstår det er egnethet, lyst og glød mer enn studiepoeng som er viktig i en satsing på lærere. Det er vel flere enn meg som har opplevd glimrende akademikere på sin egen studievei, som samtidig erkjenner at noen av dem overhode ikke hadde noen formidlingsevne. Et likhetstegn mellom glimrende akademiker og glimrende formidler, vil derfor ha lite fotfeste i realiteten.

FORSLAG:

Når likevel nye krav og endringer skal implementeres, hvorfor ikke løfte studiet samtidig?

1. Innføre opptaksprøve- og/eller intervjuordning, hvor viktige kvaliteter utover karakterkortet kan fanges opp. Finland gjennomfører det. Vi også, men da til andre studier.
2. Parallellegge fag, pedagogikk og didaktikk gjennom hele utdanningsløpet. Hvis studentene fikk minimum ett lærertilknyttet fag hvert semester, ville en trolig oppnådd tidligere og mer gjennomført sammensmeltning av fag og yrke. Da kan det kanskje også bli tid til å innføre metodikk, altså hvor et repertoar av undervisningsmetoder og -teknikker kan opparbeides og ikke bare overlates til praksisperiodene. Praksis kan da føre til justering av eksisterende repertoar ved testing og læring av flere metoder og teknikker.
3. En "master i skolefag" vil, ut fra ovennevnte tankegang, gi mening å etablere. Et masterstudium som kombinerer/ smelter sammen de ulike grenene vil både øke forståelsen for lærerfaget ytterligere, samt gjøre kommende lærere bedre rustet til å takle overgangen til lærerhverdagen, som i dag oppleves så voldsom.

En synliggjøring av at det er kompetanse på kunnskapsministerens kontor til å tenke "ut av boksen" - politikken - og mer i baner av hva som er av betydning i det å ville løfte lærerne, er viktig nå. Tenkes det helhetlig? Vis at lærerløftet er et løfte med et løft!