I tillegg til å by mer på hva jeg gjør og tenker gjennom skoleåret, vurderes nå å sende med påbyggselevene et brev de kan gi til sine nærmeste.
På den ene siden, oppleves dette som en rett ting å gjøre. Jeg hadde jo ikke kladdet det, hvis ikke. På den annen side, vet jeg slettes ikke om det er rett. Er det å strekke strikken for langt? Kan det mistolkes eller fornærme, vil det føre til hensiktsmessig hjelp eller motarbeidelse, forståelse eller misforståelse osv., osv...
Jeg tar derfor en sjanse og byr på min kladd. Hva tenker du om å få et slikt brev, gi fra deg et slikt brev eller ha en ansatt som produserer slike brev? Er det fornuftig, urovekkende, langt utover etiske rammer, upedagogisk, lite psykologisk heldig eller kan det ha noe for seg? Alle innspill vil bli satt pris på.
PS! Elevene er fra 20 år og oppover, og har tatt fagbrev.
Her er kladden:
 |
| Katrine Hoff kontaktlærer |
Arendal, 19. august 2015
Kjære nærmeste,
Brevet du nå leser, er gitt deg av [navn], som anser deg for å være sin nærmeste. Det er imidlertid fra meg, Katrine Hoff, som skal være kontaktlærer for [navn] kommende skoleår. Siden [navn] har nådd myndighetsalder, tenker du kanskje at dette er en noe uvanlig henvendelse? Vel, det er et uvanlig skoleår og jeg ønsker å inkludere deg.
Skoleåret [navn] nå har valgt å gjennomføre, er tøft. Å si noe annet, ville være å lyve. To pensumår skal læres på ett skoleår. Her er tempoet høyt og kravene mange. Derfor denne henvendelse - på vegne av [navn]. Litt hjelp og forståelse fra deg, vil kunne ha stor betydning for hvordan skoleåret blir.
Om kravene
Du vil oppleve regler og ordninger du tidligere ikke har hørt om, lesemengder på linje med universitetet, mange digitale arenaer å forholde seg til og skriving på størrelse med en tykk bok (i løpet av året). Jeg forstår hvis det oppleves overveldende, men det skyldes at reisen (oftest) er veldig lang. Ved skoleårets slutt, blir elevene bedømt av eksterne sensorer, som likestiller [navn] med de som har hatt fagene våre i 13 sammenhengende år. Erfaringene viser at det er gjennomførbart og det går bra. Vi klarer "reisen", elevene og lærerne - sammen. Kan vi få deg til å spille på vårt lag i tillegg, får vi det trolig til enda bedre.
Hvordan kan du hjelpe?
Enkle grep kan få stor betydning. Her er tre oppgaver til deg:
- Be eleven hver dag fortelle deg hva han/hun har lært i løpet av skoledagen
- Repetisjon er viktig, og det å skulle sette ord på dagens læring, er en kjapp og god teknikk. Sørg for at du forstår det som fortelles og still spørsmålstegn til ukjente faguttrykk og forklaringer som ikke gir mening. Øvelsen fører til at [navn] gjør kunnskapen til sin egen og dermed beholder den lengre i hukommelsen.
- Gi eleven tid og rom, men sørg for nødvendighetene
- Et travelt år krever tid til skolearbeid - til tanker, lesing, refleksjoner, skriving osv. Det er imidlertid like viktig å sørge for at eleven får i seg nødvendig mengde mat, drikke, fritid og avslapping. En hjelpende hånd fra deg på dette området, vil gjøre skoleåret litt enklere å gjennomføre.
- Vær en mottaksstasjon for klaging på skolen og oss lærere
- Vi har vel alle behov for å blåse ut litt av og til, så også elevene. Lytt gjerne til det som sies, men vær vennlig og la det bli med det. Poenget er å ikke gi støtte for klagingen, slik at følelsen forsterkes. Dette har betydning for motivasjonen til [navn].
Kontaktlærer logger på
Elevene kommer til å ha desidert mest med meg å gjøre, både fordi jeg er deres kontaktlærer, men også fordi jeg underviser dem flest timer pr. uke. Dette er slettes ikke mitt første kull, og vi har årlig trosset den dystre statistikken om påbygg, både når det gjelder frafall og stryk. Normalt åpner jeg for elevkontakt når som helst, både på e-post og mobil, fra skolestart til skoleslutt. I år utvides tilgjengeligheten, ved at jeg deler innhold, opplegg, nyttige linker osv. på Pabyggbloggen og på Twitter: "3PBTA_ARVS" (@Pabyggtwitrer). Følg oss gjerne! Ønsker du direkte kontakt, kan du nå meg på e-post: katrine.hoff@arendal.vgs.no.
***
Fortvil ikke, det kommer til å bli et givende år for elevene. De knytter seg ofte tett til hverandre, i og med at alle tar ut på den samme intensive "reisen". De vokser ofte enormt, og når de siste skoledag leser brevet de i dag har skrevet til seg selv, brer det seg som regel en rungende latter over hva de har skrevet og hvor langt de har kommet bare på ett skoleår.
Med vennlig hilsen
Katrine Hoff
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar