Tenk, bare for få år siden hadde det vært tabu å gjøre det jeg har tenkt å gjøre nå, nemlig å snakke og skrive om mobbing og mobbesaker. I dag har vi kommet så langt at vi absolutt kan gjøre det, ikke minst nå i koronasituasjonen. Men først…
Du lurer kanskje på hvorfor vi skal bruke tid på et så alvorlig tema? Hvis du er en forelder eller jobber i en offentlig institusjon, er dette for deg. Og jeg kan lovet deg at jeg har en god grunn for å starte samtalen om temaet, for Ungdatarapporten 2020 finner at det er over 62.000 barn og unge som våger å si ifra om at de opplever mobbing i skolen. Fra før, vet vi at 40% av alle barn og unge som opplever mobbing, de sier ingenting – de er tyst og går gjennom det alene. De sier ikke ifra, hovedsakelig av to årsaker. Den ene er at de ikke vil bekymre sine foreldre, den andre at de er livredde for at de skal få det enda verre på skolen.
Grunnen til at det akkurat nå er helt glimrende å prate om dette, er at vi deler en fellesutfordring som gjør at vi kan forstå bedre hvordan foreldre med barn som opplever mobbing har det og hva de går gjennom. Ja, koronasituasjonen gjør det.
Husker du hvilket sjokk det var i mars, da vi forstod at viruset også kom til vårt lille land? Plutselig ble vi – i hvert fall jeg, påminnet om hvor skjør vår eksistens egentlig er, hvor liten påvirkning jeg har på det som skjer og hvor inngripende korona har på hverdagen min. Jeg kunne ikke lenger reise fritt rundt i landet og hjelpe familier og skoler med mobbeutfordringene. Også så inngripende jeg følte det var å ikke kunne ha omgang med de jeg er så glad i, ikke minst, det å ha min datter midt i hovedstaden og foreldre i hennes naboby. De er jo langt unna det blide Sørlandet og der jeg er. Det var og er tøft! Og så alle venner og bekjente, som jeg så trengte en klem.
Men vi har også lært noe annet i denne perioden:
1. Det å leve med usikkerhet over tid. Det å vente. Ikke vite. Hvis du skal være helt ærlig, har du kanskje også kjent litt ekstra aktivitet i følelsesregisteret ditt også i det siste?
2. Å være romslige for andres reaksjon på usikkerhet. Du vet, de som har virket skråsikre i det siste eller de som nærmest har blitt handlingslammet – og alle som befinner seg et sted imellom. Vi har lært oss å være romslige med dem, for vi forstår hvorfor og dermed blir det lettere å akseptere.
Her er poenget: Nettopp det at vi har kjent sjokket, på skjørheten ved livet, hvor lite vi kan gjøre, opplevd alle følelsene og kjent på det å leve med usikkerhet over tid, gjør at vi forstår hva det kan gjøre med oss, aksepterer at folk reagerer forskjellig og at det beste er å være tålmodig og romslig med andre i det vi står i.
Kanskje har koronatiden gitt oss den nødvendige treningen i å være romslige? Ja, da kan vi bruke den i møtet med foreldre med barn som opplever mobbing, for dette er bare noe av det de går gjennom. Mens vi nå går gjennom en felles utfordring, er jo normalsituasjonen for foreldre med barn som opplever mobbing at de står helt alene.
Klart, din romslighet teller!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar