Aktivitetsplanen

 

Hva er en aktivitetsplan og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker, vite noe om disse planen. Jo, fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer. Det blir mye på en gang i dag, men la oss starte enkelt. 

En aktivitetsplan kalles dokumentet, som rett og slett er et vanlig tekstbehandlingsdokument, for eksempel i Word. Det samme dokumentet oppdateres etter hvert som tiltak settes inn, endres eller utgår. Hver plan gjelder én situasjon - krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering. Poenget med planen, er å få med alt skolen gjør og skal gjøre. Skolen er selv forfatter av dokumentet og den som oppdaterer underveis. Når det gjelder innholdet, skal det inneholde: 

• En beskrivelse av situasjonen, altså hvilket problem planens tiltak skal løse. Da nevner jeg bare kort at mobbing er sosiale problemer som gir større eller mindre helsekonsekvenser for barna.
  
  
• At utfordringene er sosiale, altså gjelder flere enn bare et barn, burde tilsi at det konkrete skolemiljøet i klassen eller på trinnet gis en aktivitetsplan, og så én aktivitetsplan for saksbehandlingen for enkelteleven som ikke har det trygt og godt på skolen. Det vanligste er dessverre bare det siste.
  
  
• Planen skal informere om hvilke undersøkelser skolen gjør. Her inngår observasjoner i klasserommet, i ganger, i friminutt og hvordan barna omgås hverandre, samtaler med elever osv. Informasjonen samles og diskuteres internt for så å finne ut hvilke tiltak skolen kan sette inn som gjenoppretter barnets trygge og gode skolehverdag.
  
  
• Her er ferdighetene og systematikken til skolene varierende, både når det gjelder OM og hvilke undersøkelser skolene gjennomfører, som gjerne speiler skolens kompetanse på området. 
  
  
• I tillegg til å si noe om hvilke tiltak skolen har planlagt, skal planen også si noe om når de skal gjennomføres, hvem som har ansvaret  og når de skal vurderes.

Da er det kanskje kjekt å vite hva et tiltak er? Det kan nesten være hva som helst, så lenge skolen finner det egnet for den konkrete situasjonen og lovlig. I og med at Udir.no fremmer noen eksempler på sine nettsider, foreslår jeg heller et tips for systematisering av tiltak til rektorer og skoleeiere istedet. 

I praksis, kan det gå lang tid mellom hver gang en lærer har store skolemiljøutfordringer i sitt klasserom, noe som kan sette en lærers verktøykasse over tiltak på prøve. Det er lærerne som er nærmest elevene, som kjenner klassemiljøet best. Derfor er det også lærerne som bør velge tiltak som kan gjenopprette trygge og gode skolemiljø, både i klasse- eller trinnmiljøet, men også i enkeltsaker. I tillegg er det jo lærerne som ofte skal implementere tiltakene, så de trenger all hjelp og støtte de kan få. 

Tips! Lag en tiltaksbank som lærerne kan benytte seg av, som idéressurs, til egen situasjon.

 

Når tiltak skal evalueres, er det viktigste å huske på at det ikke er evalueringen av tiltaket som er det viktigste, men effekten tiltaket har på barnet/barna.

Det er kun tiltak i skolehverdagen som skal inn i aktivitetsplanen, ikke i fritiden eller hjemme, for der bestemmer foreldre. MEN foreldres valg for barna i fritiden kan ha stor betydning for skolehverdagen, akkurat som skolens tiltak kan få stor virkning for barnas fritid, for digital mobbing osv.  

Jeg har allerede pekt på noen muligheter og svakheter i praktiseringen av aktivitetsplanordningen, men legger til et par ting det kan være kjekt å legge seg bak øret:

• I saksbehandlingen blandes yrkesaktive, som skolens ansatte, PPT, fastleger, Bup, HABU m.fl., men også rent private aktører, dog med mest ansvar, altså en eller begge foreldrene. 
  
  
• Det er ofte mye følelser involvert i saksbehandlingen, som skolens følelse av ikke å få det til og/ eller bekymrede, fortvilte og frustrerte foreldre. Det kan gjøre samarbeidet utfordrende, særlig når saker trekker ut i tid. Da er det skolen som må reise seg, som er på jobb og må makte være den romslige part, som fokuserer på hvilke justeringer skolen trenger å gjøre selv.
  
  
• En klar svakhet i ordningen med aktivitetsplikt og aktivitetsplaner, er at det ikke stilles krav til den direkte effekten skolens tiltak har på barnet, ei heller konkrete resultater skolen skal oppnå med tiltakene som settes inn. Ja, kravet er et skolemiljø "som fremjar helse, trivsel og læring", jfr. oppll. §9A-2, men enn så lenge måles ikke innholdet i disse tre, hverken hos klageinstansene eller ved prøving for retten, men heller forarbeidenes uttrykk - "som med rimelighet kan forventes", som dreier seg om antallet tiltak iverksatt av skolen.

Aktivitetsplanen er i grunnen å regne som en kvittering du har med deg til butikken om du vil bytte en vare. Jeg har snakket om dokumentasjonens verdi i denne podkastepisoden. Aktivitetsplanen teller mer enn foreldres, en fastleges og samtlige andre instansers ord. Kommentarer kommer ikke inn i planen, om ikke skolen ønsker det selv. Det er på den ene siden naturlig, for det er skolens arbeidsoppgaver for å trygge og skape gode skolemiljø som skal inn i planen. Samtidig, er det en hake ved ordningen at hverken foreldre eller helse kommer til uttrykk, da det kan svekke kvaliteten og verdien av dokumentet. 

Skal du ta med deg noe fra dette innlegget, må det være at aktivitetsplanen er grunnlaget for alle senere vurderinger av saken og skolens kvalitet, for eksempel ved klage til statsforvalter eller Udir, samt ved prøving for retten. Det er altså et viktig dokument og verdt å prate om = aktivitetsplanen 2.0 om litt!