Hva er en aktivitetsplan og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker, vite noe om disse planen. Jo, fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer. Det blir mye på en gang i dag, men la oss starte enkelt.
En aktivitetsplan kalles dokumentet, som rett og slett er et vanlig tekstbehandlingsdokument, for eksempel i Word. Det samme dokumentet oppdateres etter hvert som tiltak settes inn, endres eller utgår. Hver plan gjelder én situasjon - krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering. Poenget med planen, er å få med alt skolen gjør og skal gjøre. Skolen er selv forfatter av dokumentet og den som oppdaterer underveis. Når det gjelder innholdet, skal det inneholde:
- En
beskrivelse av situasjonen, altså hvilket problem planens tiltak skal løse. Da
nevner jeg bare kort at mobbing er sosiale problemer som gir større eller mindre
helsekonsekvenser for barna.
- At utfordringene er sosiale, altså gjelder
flere enn bare et barn, burde tilsi at det konkrete skolemiljøet i klassen
eller på trinnet gis en aktivitetsplan, og så én aktivitetsplan for
saksbehandlingen for enkelteleven som ikke har det trygt og godt på skolen. Det
vanligste er dessverre bare det siste.
- Planen
skal informere om hvilke undersøkelser skolen gjør. Her inngår observasjoner i
klasserommet, i ganger, i friminutt og hvordan barna omgås hverandre, samtaler
med elever osv. Informasjonen samles og diskuteres internt for så å finne ut hvilke
tiltak skolen kan sette inn som gjenoppretter barnets trygge og gode skolehverdag.
- Her er ferdighetene og systematikken til
skolene varierende, både når det gjelder OM og hvilke undersøkelser skolene
gjennomfører, som gjerne speiler skolens kompetanse på området.
- I tillegg til å si noe om hvilke tiltak skolen har planlagt, skal planen også si noe om når de skal gjennomføres, hvem som har ansvaret og når de skal vurderes.
Tips! Lag en tiltaksbank som lærerne kan benytte seg av, som idéressurs, til egen situasjon.
Når tiltak skal evalueres, er det viktigste å huske på at det ikke er evalueringen av tiltaket som er det viktigste, men effekten tiltaket har på barnet/barna.
- I saksbehandlingen blandes yrkesaktive,
som skolens ansatte, PPT, fastleger, Bup, HABU m.fl., men også rent private
aktører, dog med mest ansvar, altså en eller begge foreldrene.
- Det er ofte mye følelser involvert i
saksbehandlingen, som skolens følelse av ikke å få det til og/ eller bekymrede, fortvilte og frustrerte foreldre. Det kan gjøre
samarbeidet utfordrende, særlig når saker trekker ut i tid. Da er det skolen
som må reise seg, som er på jobb og må makte være den romslige part, som fokuserer
på hvilke justeringer skolen trenger å gjøre selv.
- En klar svakhet i ordningen med aktivitetsplikt og aktivitetsplaner, er at det ikke stilles krav til den direkte effekten skolens tiltak har på barnet, ei heller konkrete resultater skolen skal oppnå med tiltakene som settes inn. Ja, kravet er et skolemiljø "som fremjar helse, trivsel og læring", jfr. oppll. §9A-2, men enn så lenge måles ikke innholdet i disse tre, hverken hos klageinstansene eller ved prøving for retten, men heller forarbeidenes uttrykk - "som med rimelighet kan forventes", som dreier seg om antallet tiltak iverksatt av skolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar