Bekymringsmeldinger i mobbesaker - litt tilleggsinfo

 

Denne uken er det bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten podkastepisoden handler om. Du kan høre episoden her. Jeg har bare lyst til å legge til et par ting, som det ikke var naturlig å ta med i episoden:

• Opphavet til uttrykket "syndebukk" fanget jeg opp i artikkelen til lærervarsler Hanne Westrum Hvammen 2. juni 2020 og så har det ligget og surret i bakhodet siden. 
  
  
• Den danske undersøkelsen jeg viser til, er det forskeren Lars Udderhøj som gjør i 1995. Det han ser på er "samarbeid og kommunikasjon mellom sosialarbeidere og såkalt truede familier", se Uggerhøj 1996:68.
  
  
• For mer om skolers bruk av bekymringsmeldinger, anbefales professor Bente Ohnstad og Ylve Gudheims bok: "Meldeplikttil barnevernet - Er det nok å være bekymret?". 

• Mitt løsningsforslag inkluderer barn med høyt fravær og skolevegrere også. Forskning på dette området, finner du, blant annet, hos professor Marie-Lisbet Amundsen, som peker på gjenkjennbare erfaringer for foreldre i mobbesaker i sine studier om konsekvenser av høyt fravær og skolevegring.
   
• Ellers vil jeg også anbefale professor Ingrid Lund, f.eks. rapporten "Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker".

Jeg mener å huske at det også fins podkastepisoder med flere av de anbefalte ovenfor, både hos "Rekk opp hånda" og "Lektor Lomsdalens innfall", som det kan være vel verdt å lytte til.

 

Og løsningen jeg foreslår? To avkrysningsfelt i skjemaet for bekymringsmeldinger - ett avkrysningsfelt for om det pågår en mobbesak og ett felt for om meldingen skyldes høyt fravær/skolevegring, som ikke helt sjeldent er konsekvens i langvarige saker. Da kan vi kanskje luke ut muligheten for å gjøre barna til den største syndebukken. Kanskje kan det føre til en litt ærligere saksbehandling også? To avkrysningsfelt. Tenk på det, kan det være så enkelt? 

Tine