Henger vi lærere med i tiden?

Kjære lærerkolleger,

HENGER VI LÆRERE MED I TIDEN?

Temaet til VG Helg er denne gang "Generasjon prestasjon". I den forbindelse skriver Hanne Skartveit en interessant artikkel, som kanskje også vi kan reflektere litt rundt?

Les artikkelen til Skartveit - "Det tause opprøret"

Skartveit mener teorimengden på yrkesskolen er for stor. Etter justeringene som er gjort, ihvertfall i norsk og samfunnsfag, er jeg ikke enig. Det er få elementer i læreplanene som ikke lar seg undervise i aktuelt, være seg globalt-lokalt, før-nå, digitalt-manuelt og muntlig-skriftlig. I tillegg kan mange av kompetansemålene integreres i tverrfaglige prosjekter, som kan oppleves nyttige, engasjerende og relevante for elevene, både i forhold til fag og livsfasen de er og skal inn i. Det at 43% av elevene ikke fullfører videregående, forsterker bare oppfatningen om at dette er et problem det må tas tak i fort, både sentralt og lokalt. I påvente av det, må vi gjøre det vi kan.  

Å undervise i akademiske fag for yrkesfagelever er annerledes. Mange elever har valgt yrkesfaglinjer nettopp for å unngå våre fag. Når det er sagt, mister vi elever på studiespesialiserende også. Kanskje er det tid for å hente frem den solide didaktiske fantasi vi har og finne måter å forene ungdommens "verden" med vår akademiske og voksne? 

Nei, vi trenger ikke bli underholdningsartister på elevenes arenaer. Det ønsker de ikke, ei heller vi. Imidlertid må vi forstå den verdenen de lever i, nå mer enn noen gang. Den er annerledes enn vår. Selv om jeg ikke tror på setningen, om at elever er bedre enn sine lærere på data, er det liten tvil om at bruken er forskjellig. Bare ved å sette oss inn i elevenes arenaer, problemer, oppfatninger og verdier, kan vi bidra til horisontutvidelser og nye perspektiver. Vi må være villige til å bruke nye metoder, innfallsvinkler og verktøy, og mikse disse inn med de gamle på nye måter. Da først vil vår didaktiske fantasi komme til sin rett og - forhåpentligvis - møte elevene bedre.

Vanskelig? Klar det er, men også spennende! Vanskelig, både fordi hverdagen er travel og lang nok i seg selv. Det å beherske noe nytt, tar tid. Vanskelig, fordi det også utfordrer. Men er det ikke utfordringer som trigger oss? Er det ikke nettopp kunnskapstørsten som driver oss videre? Og det å gjøre jobben litt bedre i dag enn i går? Det er spennende det! Det er spennende å utvide eget repertoar. Det er spennende hvis det kan treffe elevene på nye måter! Kanskje kan det også føre til erfaringer som gjør hverdagen mer effektiv. Det er vel nå en gang slik at ingenting ved vår profesjon er enkel og likefrem?