Lærerevalueling - Ja, det må vi diskutere!

I Kristiansand foreslås nå et prøveprosjekt med innføring av fast lærerevaluering. Utfordringen ligger ikke i det å bli evaluert, men i at kriteriene er ukjente og målet er å forenkle det å gi lærere sparken. Da ringer alarmbjellene. Vi i skolen må være med i diskusjonen, om hvilke kriterier som skal komme til anvendelse og - ikke minst - vektingen av dem.  

Artikkelen finner du her - "Vil ha fast evaluering av lærere". Kort fortalt, uttrykker lederen av oppvekststyret, høyrerepresentanten Mette Filmreithe Roth, at lærerstanden spriker for mye i kvalitet. Det ønsker hun å gjøre noe med, i tillegg til eksisterende evalueringssystem, FLiK. Ved innføringen benytter Roth anledningen til å gjøre det enklere å sparke lærere. De kriterier lærerne skal måles etter, nevnes ikke, selv om oppvekstsjef Arild Rekve viser til ordninger i Canada og Skottland, hvor "...lærere må gjennom en test hvert femte år. Dersom de ikke består denne testen på 2. gangs forsøk er de ferdige som lærere". 

Læreren

Bare så det er uttrykt i klartekst, ønsker ingen at noen elever skal oppleve lærere som ikke gjør jobben sin godt nok. De som føler sterkest på dette, er nok lærerne selv. Det er fordi selve drivkraften i jobben som gjøres, er preget av et kontinuerlig forbedringsjag. Bøker pløyes, tidsskrifter leses, det tas tilleggsutdanning på egne inititiativ, det kollokveres og det tenkes, reflekteres, vurderes og atter tenkes. Hele tiden er målet å bidra bedre, til alle sider ved opplæringsoppdraget. I tillegg kommer tilbakemeldingene - elevenes blikk og deltagelse. De er ikke til å ta feil av. En vet når en ikke har prestert på sitt beste i yrket som lærer.

Når det er sagt, er det kanskje på tide at lærernes stillinger ikke er fredet, slik de oppleves å være i dag? Ja, trolig er det det. Det er lærere i skolen som ikke passer i sitt yrke. Det vet vi, selv om det kan dreie seg om færre enn mange vil ha det til. Her aktualiseres neste utfordring - kriteriene. Hva skal en lærerevaluering måle? Allerede måles lærere i en rekke ordninger.

Kriteriene - mange ordninger å ta av
Evalueringsformene i dag er mange, og benyttes i ulik grad, i ulike kombinasjoner og med ulik frekvens. Det kan være resultater, undersøkelser eller vurderinger som legges til grunn. Noen er utarbeidet lokalt, andre regionalt og atter andre nasjonalt. Noen er obligatoriske og noen er anonymiserte. 

Elevresultater som grunnlag for lærerevaluering, kan være måling av elevenes standpunkt- eller eksamenskarakterer. Alene gir de ingen svar på en lærers bidrag til elevers utvikling og læring. Forbedringsmåling, hvor inntakskaraktererer sees i sammenheng med oppnådde standpunkt- eller eksamensresultater, vil gi noen flere svar. En gjentatt negativ karakterutvikling vil indikere et forbedringspotensiale hos læreren. Svaret er imidlertid langt fra enkelt.

Forbedringsmåling forutsetter lik praksis i karaktersetting på alle nivåer. Slik er det nok ikke. Forskjellene kan være store eller små, det er ikke så viktig for diskusjonen her. Poenget er at tidligere elevresultater ikke vil være noe den målte lærer kan påvirke. Tilsvarende, vil en vurdering av standpunktkarakterer gjennom flere kull ikke være til stor hjelp, da elevgruppene svinger i nivå, evne og vilje fra år til år. Slike forhold vil ikke si noe om en lærers kvalitet i seg selv.

Elevvurderinger benyttes ved alle skoler, selv om det er mange ulike typer. En lærerevaluering basert på elevvurdering(er) alene, forutsetter gjentatt så ofte at den sier noe utover at eleven - eller læreren - kan ha hatt en dårlig dag,  samt at den viser erfaring med læreren over tid. Like viktig er det at den kun måler læreren. Erfaring har vist at flere hensyn og temaer gjerne benyttes i samme undersøkelse. For å gjøre en omfattende diskusjon kort, vil enkeltmålinger - eller såkalte prikkmålinger - alltid være forbundet med problemer når det gjelder hvor stor vekt en kan legge på resultatene. Er prikkmålingene i tillegg anonyme, bringes en annen omfattende debatt på banen, nemlig i hvilken grad svarene kan sies å være pålitelige. Kanskje kan en sedvaneendring, til standardiserte undersøkelser som gjentas et obligatorisk antall ganger av identifiserbare deltagere, gi ledere bedre indikasjoner på tilstanden? Kanskje. Imidlertid fører spørsmålene til nye utfordringer, både etiske og metodiske. Også disse må diskuteres. Alene vil ikke elevvurderinger heller bidra til et dekkende bilde av en lærers kvalitet.

Et eksempel på sedvaneendring, kan være denne regionalt utarbeidede undervisningsevaluering. I dag gjennomføres den (i) anonymt (ii) to ganger pr. skoleår og med en etterfølgende (iii) samtale med klassen om funn. Resultatene er altså kun kjent for den aktuelle lærer og elevgruppen. Her ligger et uutnyttet potensial, for eksempel ved at lederne mottar resultatene og bruker disse i en lærerevaluering. Jeg har forstått dette er upopulært i osloskolen, men da snakker vi mer om en opplæring i lederes bruk av disse enn at lærere ikke er feilbarlige eller har forbedringspotensiale.

Ledervurderinger skjer også på alle skoler. Et eksempel er skolevandring. Ordningen praktiseres forskjellig, men det dreier seg om at en skoleleder observerer en lærer i en klassetime en gang eller to i året. Noen skoler følger observasjonen opp med en samtale i etterkant. Viviane Robinson (2014) peker i boken "Elevsentrert skoleledelse" på flere utfordringer i denne sammenheng. Kriteriene for hva som skal observeres må være tilpasset elevnivå, faget som undervises, målet med timen osv., i tillegg til leders kompetanse på områdene. Skoleledere har ofte ansvaret for langt flere fagområder enn vedkommende har utdannelse i, noe som gjør ordningen utfordrende og metodisk usikker.

Et evalueringssystem
En lærerevaluering kan vise seg komplisert å utforme, men det er ikke ensbetydende med at vi ikke skal bli evaluert. Klart vi bør evalueres, men av hvem og på hvilke områder, er et tema vi alle må engasjere oss i og diskutere. At forslaget fremmes i Kristiansand i Vest-Agder, er forståelig. De mange store og stygge mobbesaker kan alene forsvare et behov for å kunne sanksjonere tydeligere enn hva er mulig i dag. Andre årsaker kan gi et tilsvarende behov. Grunnen til at mobbetilfellene nevnes, er at sakene har synliggjort det ikke nødvendigvis bare er læreren som bør kunne sanksjoneres. Det er en annen diskusjon, men insinuerer likevel et behov for å etablere et evalueringssystem på nasjonalt nivå, slik at en sikrer en helhetlig utforming med implementering i lovverket.

Hvis jeg skal veies og måles i nye varianter, samt kunne få sparken enklere, må det være på områder jeg selv kan påvirke! Selv om de nevnte resultater, undersøkelser og vurderinger gir en indikasjon på hvilke kvaliteter jeg har, utelater de også mange parametre og sider ved jobben som må inn i en fast lærerevaluering. Utformingen må inkludere profesjonens syn, noe som bringer meg tilbake til utgangspunktet for dagens skriveøkt: Lærerevaluering - Ja, det må vi diskutere! Hvilke kriterier skal komme til anvendelse og - ikke minst - hvordan skal de vektes?

Kjør debatt!