DET ER TID FOR SATSING PÅ PÅBYGG!
Aust-Agder fylkeskommunes kan se ut til å anerkjenne behovet for å satse på påbygg, ikke minst, ved sin søknad om midler til et frafallsprosjekt. Selv om det trolig skal favne elevmassen generelt, er der liten tvil om at påbygg vil oppta en betydelig plass i et slikt prosjekt. Kan det i denne sammenheng også være interessant å vurdere etableringen av en ny samarbeidsarena - et påbyggsforum?
Hvorfor forum for et studieprogram?
Påbygg er et så vidt annerledes studie enn alle andre studieprogram, både for lærere og elevene, at en slik etablering med fordel kan favne studieprogrammet fremfor fag. Her tas to pensumår på ett, selv om det for mange elever dreier seg om en nivåstigning fra skolestart til -slutt som går over langt flere årstrinn. Kontaktlærerne kan ha ulik fagtilknytning, utfordringene gjelder generelt og et slikt forum vil være aktuelt for alle klasselærere i større eller mindre grad.
Elevgruppene er komplekse og spenner vidt i nivå, sosioøkonomisk bakgrunn, alder og årsak til deltagelse. Her er kompetansenivået fra 4. klasse på barnetrinn til tilnærmet VG3, et alderspenn på opp mot ti år, noen veldig motiverte og andre som - mer eller mindre - er plassert her i mangel av andre tilbud. Dette gir lærere utfordringer av en annen karakter enn undervisning på studiespesialiserende studieprogram.
Det synes vanskelig å oppnå forståelse for at lærere på påbygg trenger ekstra velutstyrte verktøykasser, altså undervisningsrepertoar og -modeller. Faglig trygghet er særdeles viktig for å kunne dekomprimere og tilpasse nivå og utvikling. Kanskje viktigst, er imidlertid bruken av både repertoar og fag, såkalt "didaktisk fantasi", for å lykkes som påbyggslærer.
Andre underkommuniserte og lite anerkjente aspekter ved det å være lærer for påbyggsklasser, aspekter like fremtredende og minst like tidkrevende som de faglige, er tilpasning og omsorg. Her kommer for mange elever med utfordringer som tidligere ikke har blitt avdekket, i hvert fall ikke i form av dokumentasjon. Det kan dreie seg om (dobbel) dysleksi, dyskalkuli, ADD osv., eller spesielle tilpasningsbehov i prøve-/tentamen-/eksamenssammenheng. I tillegg kommer (alt)for mange med så store utfordringer på det personlige plan, som påvirker deres skolegang og dermed blir en del av det lærer må ta tak i.
Hvorfor bør Aust-Agder fylkeskommune sette seg i førersetet for etablering?
I dag finner utviklingsarbeid sted innenfor de ulike fagområdene, som har flertallets elevmasse, nemlig studiespesialiserende studieprogram, for øye. Det er både rett og rimelig, men siden påbyggsåret krever så vidt mye mer av lærerrollen, vil en arena for verktøykassebygging, etablering av delingskultur av tips og erfaringer, nye ideer utvikles, rammer legges osv. være hensiktsmessig.
Det er klart dette kan - og tidvis gjøres - lokalt på hver skole. Imidlertid vil det trolig astedkomme stor interesse, både på regionalt og nasjonalt nivå, om en kan satse noe høyere. Det er et stort hull i felles utviklingsarbeid for påbygg og det er dette det er ønskelig at Aust-Agder fylkeskommune setter seg i førersetet for å gjøre noe med.
Behovet er der allerede
Hvilke elevgrupper som gjennomfører studieprogrammet og hvor mange som (mis)lykkes, virker i dag å være for tilfeldig og læreravhengig. Slik kan det ikke forbli. Ønsker vi å gjøre noe med frafallsproblematikken og gjennomføringsgraden, kan et tiltak som foreslås her være med på å få til endringer til beste for elevene, i tillegg til en større kvalitetssikring og -utvikling av lærerne som underviser i studieprogrammet.
Hvert år blir jeg kontaktet av både lærere og elever fra hele landet. Lærere ønsker oftest tips og ideer, i tillegg til å spørre om hjelp og støtte. Elevene ønsker mer konkrete hjelpedokumenter, oppgaver som gir nødvendig trening osv. For meg, er det derfor liten tvil om at behovet allerede er "det ute".
Ikke mange brenner for påbygg, være seg politikere, skoleledere, lærere eller elever. Det må vi gjøre noe med, for det er ingen grunn til noe annet. Fylket har oppnådd relativt greie resultater i forhold til landsgjennomsnittet i noen år nå, noe som kan tilsi at vi er på rett vei. Nettopp derfor kan vi klare å stake ut en kursendring regionalt.
(Forslag sendt 7. desember 2015)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar