Fraværsdebatten er over

Et lovforslag ligger på bordet, som løser de største bekymringer ved fraværsreglene. Samtidig kan forslaget by på flere regelutfordringer i skolen, men de snakker vi ikke om.

Mange elever kan snart slippe jubelen løs. Selv om fraværsreglene ikke endres, vil det nye lovforslaget sannsynligvis treffe målgruppen bedre. Lovforslaget gir elever, lærlinger og lærlingskandidater i videregående en uinnskrenket rett til videregående opplæring, se Prop 57 L (2016-2017), side 68. Det er det grunn til å glede seg over.

Lovforslaget betyr at ingen hindres i å gjennomføre videregående, for eksempel på grunn av for høyt fravær. Dermed står heller ikke elevers fremtidsmuligheter på spill lenger. Det betyr også at særlig sårbare elevgrupper ikke vil rammes urettmessig. Reglene består, men får altså ikke like store konsekvenser om lovforslaget går gjennom. Fraværsdebatten, slik vi kjenner den, er over. Ved for høyt fravær, vil elevene kunne ta skoleåret om igjen - igjen.

"Satt på spissen, vil elever kunne gjøre det de vil med hvem/hva de vil, og ellers stikke innom når det passer."

At videregående opplæring blir en rettighet, fremfor en plikt som i grunnskolen, gjør at lovforslaget også vil påvirke andre reguleringer i skolen, som skolereglementet. Ingen handling vil kunne gi grunnlag for å miste rettigheten. Selv skolens strengeste sanksjonsmulighet - utvisning for resten av skoleåret - mister sin tyngde og verdi for elevene. Det betyr at elevene, ved overtredelse av regelverket, vil gis ny mulighet til å komme tilbake, enten til samme skole (og samme lærer) eller en skole i regionen, senest neste skoleår. Satt på spissen, kan elever i fremtiden gjøre det de vil med hvem/ hva de vil, og ellers stikke innom når det passer. De vil også kunne bli værende så lenge de vil.

Kun slag i luften?

Innføringen av fraværsgrensen har igjen vist en utfordring ved utdanningssystemet vårt. "Hvordan forholdene er, må forstås før man planlegger en strategi for endring", uttrykker professor og skoleforsker Jorunn Møller (2010) i boken Lære og/å lede. Nasjonalt nivå fanger utfordringer i skolen, for eksempel at fravær er et problem for opplæringen, men mangler praksiskunnskapen. Det er mer et spørsmål om på hvilken måte skoen trykker, ikke hvor. Har man ikke denne forståelsen, kan "endringene bare bli et slag i luften", konkluderer Møller. Med lovforslagets utdanking av fraværsgrensen, blir kanskje sistnevnte stående som nettopp det - et fraværsslag i luften?

Til forskjell fra fraværsreglene, vil ikke lovforslaget ha betydning for alle i skolen. Majoriteten av elever både møter opp, følger regler og gjennomfører skoleløpet på ordinær tid. Kanskje er det å male "fanden på veggen", men det er de få elevene, som bryter med reglene av ulike grunner, som kan gjøre forskjellen på å innføre en elevrett versus -plikt til et dilemma for skolen i fremtiden. En skole med reduserte reguleringsmuligheter og nærmest konsekvensfritt handlingsrom for elevene, kan fort få en egen drivkraft for endring - i forholdet mellom elever og skolen. Vi kan også få en ny samfunnsbekymring - ikke frafalls-, men evighetselevene. Dette var vel neppe intensjonen med Kunnskapsdepartementets lovforslag, og kan bli et nytt slag i luften.