Kan vi forebygge mot å grue seg?

 

Selv om ikke mer skal inn i skolen, er det klart at viljen til å vurdere - og revurdere, egen praksis og vaner til beste for egen og elevenes positive effekt, må være der. Det er relevant også for dagens tema, nemlig elever som gruer seg til skolehverdagen. Det kan være etter ferier, hver uke eller hver dag. I dag tar jeg utgangspunkt i det første - ved ferier, som vi snakker altfor lite om. Er ikke det å starte opp igjen like viktig som å sende elever ut i ferie på en positiv "bølge"? Vel, vi er halvveis i skoleåret, flere fridager og ferier er i vente og følgende tre enkle triks kan kanskje være noe å ha i bakhodet? 

Hvordan forebygge mot å grue seg for skolehverdagen?

Altfor ofte møter jeg elever som bruker mye av feriedagene på å grue seg til å gå tilbake på skolen. De elevene jeg møter mest for tiden, står i pågående 9A-saker eller har fått så store helsekonsekvenser av sine erfaringer at de er helt eller delvis hjemmeværende. Likevel merker jeg hvor lite som skal til for å skape positiv effekt og dermed påvirke graden av angst/ bekymring som får prege deres fridager. De elevene jeg nevner her, kjenner vi godt til og har god oversikt over, så... 

Har du tenkt på dette? Gjør du noe i slike tilfeller? Hvis ja, hva? Jeg har i løpet av de siste åtte årene som antimobbeentusiasten ennå ikke møtt noen som har etablert forebyggende vaner i slike situasjoner. Underlig.

Det forebyggende behovet gjelder jo ikke bare for elevene nevnt så langt, men også de vi ikke kjenner til.

Hvordan forebygge for elever en ikke VET gruer seg?

Dessverre, vet vi at uansett hvor mye vi opplever å ha vunnet et semester sosialt i en klasse, i den forstand at gruppen fungerer godt sammen, de er reale mot hverandre og - ikke minst, har utviklet en lojalitet seg imellom, vil det likevel alltid være noen som ikke opplever det slik. Det kan være elever som opplever erting/ krenkelser, mobbing eller utestengelse, for eksempel, men også elever som er ekstremsjenerte, har sosial angst, opplever skolen som utrygg av andre årsaker osv., som ennå ikke har sagt ifra til noen voksen. Hvordan kan en få plukket opp denne/disse eleven(e)?

Hva med en e-post eller e-melding til hjemmet? Det trenger ikke være omfattende eller mange spørsmål, men mer en enkel henvendelse med, f.eks. følgende ordlyd: 

Kan det gjøres så enkelt? Ja, jeg tror en kan det. Et minutt eller to vil det ta å forfatte noe slikt. Snakk om forebygging! Ja, kanskje mer enn det, nemlig brobygging mellom skole og hjem. Den profesjonelle part - du, tar kontakt med den private part - foreldre (og sjefen over alle sjefer for sine barn), og åpner døren for informasjonsflyt. Du vet, litt som helsesektoren gjør når det er vaktskifte. Er ikke det rimelig relevant for lærere også, ikke minst, for å fange opp den/ de elevene som en ikke vet gruer seg til skolehverdagen igjen?

Men en har jo alltids konferansetimen/ utviklingssamtalen til å spørre om slikt, tenker du kanskje? Klart, det, men de skjer vel ikke rett etter ferier? Kan en si "ja takk, begge deler"?

Okey, over til helheten.

Forebygging trengs også indirekte

Ingenting i skolen er så enkelt som kun én elev og én lærer. Heldigvis og dessverre. Når de to foregående områdene er nevnt, må vi ta med forebyggende arbeid for hele gjengen også - altså klassen og klassemiljøet. 

Kan en regne med at miljøer holder seg intakte når deltakerne ikke er sammen, er fra hverandre over tid og sånn “ute av syne, ute av sinn”-greie, som f.eks. ved ferier? Hvordan kan vi vite hvilke deler av klassemiljøet som fortsatt virker og ikke virker? Hvordan fange opp enkeltelevene og plukke opp tråden igjen i miljøet i klassen?

Klart, en kan gå rett på faglig og "same procedure" undervisningsmessig, samtidig som en ikke slipper taket i det sosiale. Klart, det også er forskjell på korte og lengre ferier. Det jeg skulle ønske, er at en setter seg ned og vurderer hva som faktisk fungerte før (særlig lange) ferier og så bygger videre på det. For egen del har det handlet om å velge undervisningsformer som fremmer de sosiale relasjonene som ønskes knyttet bedre sammen, absolutt oftest ting å justere og noen ganger ting å fjerne. Jeg snakker om dette i podkastepisoden her og har også laget en liten idéguide du kan laste ned.

Og så, det gøye :-)

Kan du tenke deg hvor positivt det hadde blitt oppfattet av foreldrene å bli spurt om hvordan deres barn har det på skolen av kontaktlærer? To minutters skriblerier, trykke på send og så vente på svar (som ruster deg bedre til å gå igang med eleven(e) og reetablere klassemiljøet igjen)? 

Jeg er helt sikker: Foreldrepoengene kommer til å strømme på! Jada, det er bare en tilleggsbonus, altså. Poenget er selvfølgelig å få tak i hvordan situasjonen er for klassen som helhet, men også i sine kjente og ukjente deler - enkeltmennesker!

Til slutt...

I dagens samfunn, er det liten tvil om at det er langt enklere å stenge døren for å yte mer, fordi en allerede kan oppleve å yte maks. Det gjelder skolefolk akkurat like mye som det gjelder foreldre. Begge har eller kan ha rett, men løsningen finner vi ikke vet å holde hardt på sine grenser. 

Det har fått gå altfor mange år, hvor skolefolk skyver årsaken til mobbing, vold, ufrivillig skolefravær osv. over på foreldre og foreldre som skyver årsaken over på skolen. Vel, det er slik at skal en få til den aller beste hverdagen for barna og de unge, så må begge parter - lærere, rektorer på lik linje med foreldre og foresatte, kanskje vurdere et mer fruktbart valg:

Det må ytes vårt aller beste, om vi skal makte møte den unge generasjon med stadig flere og ulike behov, som oftere ikke finner sin plass i dagens skole, som hvert år sier ifra om at de teller like mange som opplever mobbing, i tillegg til det økende antallet elever som påføres psykisk uhelse. 

Skal vi hjelpe dem, må vi våge å justere våre vaner, ikke være redde for å justere oss og jobbe mer med det sosiale i grupper, samt oppøve småtriks som gir positiv effekt for barna - kjappere, mer treffsikkert og i et langt bedre fellesskap skole-hjem! 

Opp med haken! Den siste gode idé - eller løsning, er ennå ikke ferdigtenkt, heldigvis :-)

Tema neste uke: Skammen må ut! #mobbesaker